Huset med det rare i ;)

Velkommen til min fantastiske blogg. Enjoy ;)

fredag, mars 16, 2007

Trekking på Himalayafjellene! Del 2



Dag 1:

Søndag var det klart for paragliding. Dvs de andre jentene på teamet skulle paraglide. Det som er saken, var at Karianne ble syk og kunne ikke være med på verken trekking eller paragliding, og hva skjedde da? Jo, etter mye fram og tilbake og press fra de 4 andre teammedlemmene, var det jeg som måtte inntre i Kariannes rolle. Og no tenker du sikkert: WHAT!!!! Du paraligde? Sikkert! Men det er faktisk helt sant. Jeg paraglidet!!! Og gjett om jeg er stolt ;)
Var pissnervøs da vi satt i minibussen og kjørte lengre og lengre oppover på et høyt fjell. Pokhara ble mindre og mindre og vi kom høyere og høyere.
Så kom vi opp hvor vi skulle paraglide fra. Og hjelpes meg. Vi skulle løpe ut i luften! Retten og sletten ta sats og slenge oss utenfor fjellkanten.




Gjett om jeg var nervøs der jeg stod, på toppen av fjellet, og så utover fjellskranten som jeg snart skulle løpe utenfor.
Jeg ble festet på en slags ryggsekk, og deretter ble ”fallskjermen” lagt utover på pakken. En haug med tråder, og jeg tenkte de verste tanker. Hva viss det blir floke på tauene? Hva hvis ikke fallskjermen holder oss? Ned kommer jeg jo alltids, men blir det mens jeg fortsatt er i livet eller? Jadda, litt seriøse tanker her, men det var faktisk akkurat det eg tenkte.

Hild Eirin var første man ut, deretter Sonja og Margareth. Meg og Marit stod igjen, og nå var det ingen vei tilbake…

Jeg fikk instruksjoner om hvordan ”lettingene” skulle gjøres, og jeg fikk beskjed om å løpe når hun sa: Now! Jeg hadde tenkt å ha videokameraet med meg, så det hang og slang rundt halsen. Mens jeg sto og dikiderte og prøvde på best mulig måte å gjøre dette sikkert, ropte hun: Now! Og jeg satte i gang å løpe og tvihold på kameraet. Men plutselig skrek hun: Stop! Og det viste seg at ”fallskjermen” ikke hadde ”åpnet” seg. Dette gjorde ikke akkurat nervøsiteten min bedre. Nei, tvert imot! Dette skjedde 3 ganger før vi endelig kom oss av gårde, og vi løp utenfor fjellet. Nå var det i hvert fall ingen vei tilbake!

Men det gikk overraskende bra. Hang og dinglet ute i løse luften, etter bare noen tråder og noe som liknet en ballong. Og plutselig satt jeg der, med en fransk dame bak meg, og måtte stole fullt og helt på henne.
For å komme oss oppover måtte vi snurre rundt og rundt pga vinden og etter hvert var vi faktisk over fjellet vi hadde løpt utenfor. Utrolig kult. Og utrolig høyt ned!!!
Det var ganske bra vær, og det var ikke mye ”turbulens”!
Etter 10 min klarte jeg endelig å stotre fram videokameraet, og få filmet litt direkte fra luften. Kult ;) Men var utrolig redd for å mistet det da. Ikke akkurat skikkelig bra festet rundt halsen liksom.

Vi hang og dinglet i 30 minutter, og det var en utrolig bra utsikt over Pokhara og Himalayafjellene. Fikk litt følelsen over hvordan det er å være en fugl! Vi fløy liksom bare av gårde, med vinden. På vei ned svirret vi over en innsjø, før vi tilslutt landet. Vi måtte løpe et stykke for å bremse farten, og jeg var ganske glad da jeg hadde fast grunn under beina igjen.

Var utrolig nervøs før paraglidingen, men etterpå var jeg helt i hundre. Ganske skjelven etter å ha klamret meg hardt fast, men fy så stolt! Alle de andre var kvalme, men jeg merket ingenting heldigvis. Og så tok vi minibussen tilbake til hotellet…



Meg sammen med den franske instruktøren min, og tingen vi satt å dinglet oppi

1 Comments:

  • At mars 16, 2007 6:22 p.m., Anonymous Anonym said…

    Hei Hege.
    Du er kjempetøff. At du torde..
    Er glad du kom hel tilbake til Kathmandu,og ikke minst at du snart
    er hjemme igjen.
    Sikkert en fantastisk opplevelse,men huff huff....
    Glad i deg klem fra meg.

     

Legg inn en kommentar

<< Home