Artikkel: Okhaldhunga !

Etter en måneds jobbing ut på nyåret, var det endelig klart for Okhaldhunga. En fjellandsby som ligger en flytur og 4 timers gange fra Kathmandu hvor årets Gus-team bor.

Torsdag 15. februar satte vi kursen mot Okhaldhunga. Allerede på GUS var misjonær Kristin Bøhler og fortalte oss om turen, så dette hadde vi sett fram til.

Flyet vårt skulle gå 08.00, men pga litt tåke var hele flyplassen stengt, og alle flyavgangene var kansellert eller delayed. Det innebar masse venting og først kl. 13.00 kom vi oss av gårde.

Vi tok et bittelite fly med plass til 12 passasjerer, der vi var 6 av dem! Vi hadde nydelig utsikt til Himalayafjellene, og etter 30 min med humping, bråk og enda mer humping, gikk flyet stupende ned for landing, og vi landet på det lille jorde som de kalte ”flystripe”.

Og slik så det ut...

Så var det bare å ta beina fatt. Vi gikk oppover i 4 timer før vi endelig var framme, og klare for å slappe av. Men der tok vi feil, gitt! Det bar av sted rett på husfellesskap hos noen av naboene. Der ble det lovsang og bønn, og vi delte alle et vers fra Bibelen.

Fredag besøkte vi Okhaldhunga Sykehus. Vi ble vist rundt på avdelingene, og vi fikk med oss litt av legevisitten med Dr. Erik Bøhler. Vi hilste på leger og pasienter, og vi lærte noen barn (pasienter) å leke med Jojo.
Vi var også innom ernæringssenteret og sosialkontoret hvor Kristin jobber. Vi fikk innblikk i hvordan systemet fungerer, og det er utrolig å høre hvor mange mennesker de har hjulpet.

En tur på søndagsskolen hørte selvfølgelig med, på en fredag! Der var det 40 små barn som lærte om Jesus, og de sang for full hals og apet etter bevegelsene våre når vi lærte dem Sweet the Melodi. Nepaliteamet sammen med søndagsskolebarn

Vi var på HAT-basar og der kommer alle langveisfra og selger varene sine. Noen av dem hadde gått flere timer, og det med alle varene på ryggen! Vi som har vært der, vet at det ikke er noe lett sak, med så masse trappetrinn og smale stier.

Lørdag var vi på ungdomsmøte i kirken og etterpå skulle vi på en fjelltopp å nyte utsikten, spise lunch og dele vitnesbyrd. Men midt under møtet fikk de beskjed om at en gammel dame fra kirken, døde på sykehuset. I Nepal har de begravelse bare noen timer etter dødsfallet, og det endte med at vi fikk med oss den første kristne begravelsen i landsbyen.
Det holdt sted hjemme hos den døde, og hun ble begravd langt oppi fjellene! Vi la hver sin røde rododendron på graven, og det var fint å få ha vært med på det.

Mandag var vi på skolebesøk på Democracy day, og de hadde laget program med nepalidans, sang og taler til ære for oss. Etterpå lærte vi dem litt om Norge, og jeg må innrømme at det ikke var helt lett å få noen 3-5åringer til å forstå engelsk. Men de fikk med seg at Norge var dobbelt så stor som Nepal, og de var også veldig opptatt av at vi spiste mye brød. Noen lurte fælt på hvorfor vi kom til Nepal hvis vi hadde så vakker natur i Norge!

Vi fikk blomster da vi kom og senere ble vi utdelt blomsterkranser og enda flere blomster. Vi følte oss rett og slett som Mette Marit. Det eneste som manglet var vinkingen!

Se så fine vi ble...

Så var det på tide å vende nesen mot Kathmandu igjen, og kl 05.00 startet vi å gå. Turen tok 3 timer, og vi fikk med oss en nydelig soloppgang. Nå var Okhaldhungaturen slutt.
Trodde vi!
Da vi kom til Rumjatar fikk vi beskjed om at flyet vårt var kansellert, og grunnen til det var det ingen som visste. Kanskje var det bare pilotene som ikke gadd å fly nedom Okhaldhunga… Men dagen etter gikk flyet som planlagt, bare 4 timer forsinket!

Vi har fått sett og opplevd utrolige ting i løpet av 5 dager. Vi har hørt mange historier om enkeltpersoners liv og troshistorie, og vi har kommet tett innpå menneskene som lever i denne landsbyen. Vi vil alltid ta dem med oss i forbønn og noen ekstra tanker går det nok til dem i de kalde vintertider.