Huset med det rare i ;)

Velkommen til min fantastiske blogg. Enjoy ;)

tirsdag, november 14, 2006

Uke 2 i Nepal!

Mandag, ny uke, nye muligheter. Vi besøkte Godawri, dagsenter nr. 2. Der va d færre barn, virket som d var mer rolig oxo. Etterpå var d språkkurs, og så handlet jeg meg en rød kurta til.
Sydde meg en rutete bukse også, ble ganske kul faktisk :)

Meg og Sonja flyttet opp på nytt, stort rom. Skal bli deilig å ikke bo i kofferten lengre.
Vi så en kjempeekkel firfirsel. Fytti. Svær, lang hale og piggete. Gross!
Meg og Marit satt barnevakt hos Elisabeth, så d va kjekt å få vært litt sammen bare vi to. Ikke at d er noe gale å være sammen hele teamet, men d kan bli litt slitsomt til tider.

Eivind Prakash 1 1/2 år

Onsdag var det min tur til å bli syk. Ganske mye mageknip (enda så vondt i magen jeg har til vanlig). Verket i hele kroppen og hadde null energi. Endte med at jeg måtte holde sengen hele dagen, mens de andre var på shoppingtur :(

Torsdag var vi på den internasjonale skolen på morgenesemble. Sonja spilte piano, og skal si ungene sang. Det barnekoret vettu. Deretter besøkte vi Jorpati, d siste dagsenteret. Der var det bare 8 barn til vanlig, og enda mer stille og rolig. Herlige unger! Ulempen er at d ligger over 1 time unna der vi bor…
Så va d bare å velge hvor vi vil jobbe. Skal velge mellom de 3 dagsentrene vi har besøkt.

I dag var d masse demonstrasjoner pga maoistmøte som ska være fredag. Er nemlig ikke våpenhvile her i Nepal. Lange tog med flagg og fargelamper. Vi holdt oss for d meste inne, i tilfelle d va noen bøffere i togene som kastet stein og sånt. Litt skummelt, men alt gikk no fint. Kun litt køer rundt om, og en del roping og tromming.

Og ellers va d felles rapportlesing fra GUS-folka på sengen. Kjekt å høre hvordan dere andre team har det.

Fredagen besøkte vi United Mission To Nepal. Fikk info om hvordan misjon drives her i Nepal. På kvelden var d spillekveld hos Elisabeth og Kjartan. Spilte Ticket To Ride. Kanongøyt spill.

Teamfellesskap;)


Lørdag va d klart for fjelltur med familien Gullbrå. (Elisabeth og Kjartan + ungene). Først kjørte vi i 40 min med bil, deretter va det 15 min rett oppover. Sykeste veiene. Smalt, humpete, dårlig vei, høyt oppe og d ristet noe så vanvittig. Hadde ikke klart oss med en liten bil der nej. Prøvde å filme, men kunne ikke se så mye. Ristet opp og ned. Der var d ingen bønn. Bare å holde seg fast!
Da vi endelig kom opp, va det å ta beina fatt å gå. Vi gikk fra kl. 12 – 14, og da spiste vi god lunch ute i Guds frie natur. Ca. 2000 m over havet. Men nepali-jentene gav seg ikke der. De ville ha mer. Så da la vi i vei, 6 jenter, opp på den høyeste fjelltoppen, selve Haatiban. 2450moh. Den fine utsikten. Himla langt oppe, og vi så utover hele Kathmandu. Nå først så vi hvor stor byen egentlig er.
Utsikten fra Haatibaan, over Kathmandu!