Vår første dag i Nepal :)

Vi kom til gjestehuset ca. kl. 08.00 fredags morgen. Alle var relativt trøtte og sliten etter så mange timer reising og så lite timer søvn. Jeg sov i 1 time dagen før vi dro fra Oslo, og 40 min på flyet, i tillegg til litt smådupping på det siste flyet. Men det er ikke stort mye å skryte av i løpet av 2 døgn.

Vi ble møtt av Samjhana, styreren her + en haug med Nepalifolk som ville ønske oss velkommen. Vi fikk omvisning på gjestehuset, og det virket som et ganske flott sted. Kanskje litt liten stue, og litt vel lite kjøkken, men det hører vel med det. Vi fikk tildelt rom, og siden det var så mange gjester her nå, måtte vi sove 3 og 3 sammen. Jeg, Hild Eirin og Margareth nede, de 3 andre oppe. På taket har vi egen solterrasse, så den skal vi forhåpentligvis få brukt mye.

Blir veldig glad om noen vil sende meg et lite kort og fortelle om noen nyheter hjemmefra, eller evt der de er i verden (hint,hint GUSfolk :) Får jo ikke med oss så mye her nede vet dere.

Adressen er hvertfall:

Hege Edvardsen
Norwegian House
Po. Box 1045
Kathmandu,
Nepal

Så da er det ingen unnskyldning, for nå har dere den. Så om skrivekløen tilfeldigvis skulle ta helt av en kveld, håper jeg at jeg blir den heldige!

Slik vi sover nå!

Vi fikk heldigvis sove en time før programmet brakte løs...

Da vi våknet igjen var det opp å stå og ut og gå. Elisabeth hentet oss og vi gikk en tur i Patan, nærområdet vårt. Utrolig mye å se på. Fascinerende. Kaos i trafikken, som tidligere fortalt, masse rare folk, små butikker og boder over alt. Små skur og blikkbokser, samt murhus på hvert hjørne. Var litt morsomt å se hvor lave nepalifolk egentlig er. Har jo hørt at de er liten av vekst, men trodde liksom ikke at jeg skulle være 1-2 hoder HØYERE enn en vanlig nepalidame. Det er rart det! Men da kan dere jo selv regne ut hvor mye høyere Sonja og Karianne er enn dem.

Vi følte oss litt turister der vi gikk. I norske klær, med kameraet rundt halsen, studerte alt mulig og var genrelt nysgjerrig på hva folk drev med og solgte i de små bodene sine. Vi fikk mange rare blikk. Det er jo ikke hver dag de ser en hvit vettu.
Slik kan det se ut i Kathmandu, på en helt allminnelig dag!


Første inntrykket var at alt er billig her. Og det stemmer nok også. Skal vi ta en taxi ned til Kathmandu, betaler vi maks 10 kr til sammen for alle i bilen. Det er hvertfall et lite stykke. Og kjører vi buss i 10-15 minutter, koster det oss kanskje 60 øre. Litt andre priser enn i Norge ja!
Her kan du få et par sandaler for 30-40 kr, vesker og klær for det samme, et helt måltid for 10-20 kr. Helt villt! En tyggispakke koster 2 kr, og en vannflaske eller en dyr sjokolade koster 1,20 kr. Det er jo nesten litt skummelt. 10 rupi er forresten 1 norsk krone om du lurte. Skal sies at en ikke trenger å være så veldig god i hoderegning her. Det passer jo ganske fint for meg :)
Lenge leve rupi og billige Nepal!