Huset med det rare i ;)

Velkommen til min fantastiske blogg. Enjoy ;)

fredag, november 10, 2006

Min første uke i mitt nye hjemland:)

Vår andre dag i Nepal (Lørdag 28.okt):
Vi tok en minibuss ned til hovedstaden Kathmandu, ca 15 min herfra. Hele teamet + Elisabeth + Jostein (en student som skal være her til jul). Var på markedet, så oss om rundt i byen, gikk på New Road 2063 (de har nemlig litt annen dato enn oss, kan du si), og gikk på tempelplassen. Utrolig mye å se på. Helt fascinerende å bare gå rundt å se og se og se. Kunne gått slik mange uker i stekk azz. På tempelplassen var det mange "guder" som skulle ha betaling om man så de inn i øynene. Snålt. Og rett over dem, hang det mange søte, små apekatter i trærne.

På markedet i Kathmandu


Søndag var vi på gudstjeneste i den internasjonale kirken. Alt foregikk på engelsk, så datt fort ut. Men det blir vel bedre etter hvert tenker jeg. De har visst sånn tradisjon at hvis det er noen nye der, så skal de hilse. Så vi måtte pent reise oss opp foran hele menigheten, og fortelle hvem vi var og hva vi skulle her i Nepal. Pinlig!!! Kirkekaffen foregikk hjemme hos "oss" på det norske gjestehuset. Koselig å treffe mange norske vettu ;)

Mandag var det fullt kjør med språkkurs vi skal ha 3 uker framover. Vi lærte hva vi heter, hvor vi kommer fra og en del spørsmål vi kan stille folk. Tall, verb, farger, frukt- og grønnsaker and so on. Håper det går bedre etter hvert, for Nepali ikkje akkurat det letteste språket å lære. De har jo ikke samme alfabet en gang!

På ettermiddagen gikk vi å sydde oss Kurtaer, Nepalidrakter. De ble ganske fine om vi skal si det selv. Turkis ble det på meg! (glemte forresten sjalet til på bildet...)

Tirsdag var det klart for soling og bading på hotellet like over veien. Så herlig. Syden for èn dag! Og etterpå fikk vi dusje i VARME dusjer. Halleluja!
Gikk en tur på shopping om kvelden, og da fant vi den kuleste suvenirbutikken og en papirbutikk. Kommer til å ta helt av der framover er jeg stygt redd for.

Girls in the pool
Onsdag var den første teamsamlingen sammen med mentorene våre Alice og Elisabeth. Da gikk preiken til langt på natt...

Torsdag fikk vi besøket et av 3 dagsentre vi skal jobbe på. Dhobigat, bare 5 min unna. Det var 30 barn der, og det gikk for seg, for å si det sånn. Med sangsamling og ulike aktiviteter.
Rapport skriving til GUS brukte vi stort sett resten av kvelden på.

Fredag: Vi gikk på tur til Bongamati, ca en 2-timers tur. Vi valset no rundt som de turistene, blandt mais og ris-åkre langt ute på landet. Midt på stien var det en stikk-vei, og den tok vi og kom jaggu meg inn i en liten landsby. Utrolig rart å se den kontrasten!
Deretter tok vi en buss som førte oss tilbake til Jawalakhel og språkkurset. Deilig å få svettet litt igjen.

Kamsam (norske vafler) på den norske ambassaden. Visste ikke at det var så mange norske her. Fikk litt info om situasjonen i landet, og ellers bare preiking og kos. Mmmm, brunost!

Lørdagen tenkte jeg å sove ut, etter alt programmet. Men den gang ei! Kl. 07.30 var det fullt kjør og ut på Nepaligudstjeneste i Patan Church, ca. 10 min gange fra oss. Der satt kvinner på en side og menn på andre siden. Vi satt på gulvet, barbeint. Gjett om det var ekkelt med så mange føtter og tær rundt meg! Jaki. Forferdelig ( HATER tær for de som ikke visste det ). Vi skjønte ingenting av hva presten sa eller hva sangene handlet om, men det var allikavel fint å være der.

Kvelden gikk med til en japansk konsert, i en stor konserthall nedi Kathmandu. En på fløyte, en på piano og en på fiolin. Konge det!

Søndag skulle jeg sove lenge, siden lørdagen ble en tidlig morgen. Men neidda, der lå jeg kl. 08.30 og var LYS våken. Typpisk! Gikk på hotellet og badet og solte oss, også for å ta en deilig varm dusj. He,he. Meg, Karianne og Marit kjøpte oss treningskort på treningssenteret der, så det skal bli deilig å komme igang igjen.

Den Norske Ambassaden

Om kvelden var vi barnevakter for Ole Johann, Ingrid Marie og Eivind (Elisabeth sine barn). Spilte fotball og spiste is, så det var supert :)

Har hatt en uke med masse program, men likevel føler jeg at uken har gått superfort. Jeg har begynt å føle meg hjemme her i Nepal, og satser på at det fortsetter slik!