Landsbyopphold i Naayapathi :)

Da tenkte jeg å dele litt av landsbyoppholdet mitt med dere!!!

Vil først fortelle at jeg har hatt d helt fantastisk. Har lært utrolig mye av å bo sammen med en nepalesisk familie. D e no vi virkelig har opplevd kossn d e å bo i Nepal.

Huset "vårt":)

I den familien meg og Sonja bodde i, har de d trangt økonomisk. De har nett fått telefon og PC har de svært lyst på, men har ikke rå til d. (3-4000kr til sammen). Mannen i huset (som vi forøvrig kalte Kjekkas), tjente 5000 rupi i måneden, tilsvarer 500 kr. De bodde sammen en familie på mor, far, 1 sønn, 1 datter + en haug med svigerdøtre og nevøer +++. Vi trenger vel ikke være særlig god i matte, før vi skjønner at dette ikke strekker til…

Huset deres bestod av: 1 kjøkken, 1 bad, 2 soverom og en stue. D høres vel ikke så gale ut? Men saken var den at kjøkkenet var så knøttlite at d ikke va mulighet for å spise der, og badet var en stådo og et speil som hang over, så var d ett soverom med 2 dobbeltsenger der, men der sov de 6 stk. På d andre rommet var d en kommode og 1 seng, og i stuen var d en sofa, som var sengen til 3 stk, et lite tv og et knøttlite bord. Måltidene foregikk på gulvet.
Så nå vet vi hvor godt vi egentlig har det og hvor fint vi bor hjemme i Norge....

D vi har gjort i landsbygda, er å leve som den familien, spise som de, vaske seg som de, dusje som de osv. De sto opp kl 5 og 6, så da var det ingen nåde...
Vi har spist Daalbhaat 2-3 ganger for dagen. Med fingrene.. Artig det... På gulvet selvfølgelig.
Doen = stådo, så vi har rett og slett stått når vi skulle på do. En forskjell der va at vi snek med oss litt dopapir under kurtaen, mens de tørker seg med venstre hånden, evt spyler seg med en slange som sto der. Litt øgli...
Vi gikk i kurtaer hele tiden, vi måtte jo dekke til skuldre og knær.

Teamet i sine nye kurtaer

Ellers har vi vært på språkkurs 3 timer for dagen, gått tur i landsbygda, vært på søndagsskolen,lært ungene norske barnesanger, var med Rahel på nepaliskolen, va på gudstjeneste, alt på nepali, i 3 timer. Der måtte vi selvfølgelig synge. Vi sang Shakles + 2 andre sanger. Og de hadde tatt opptak av d vettu, så når de kom hjem, hørte de på d som en cd. Pinlig!!

Og vi var ved en kjempefin elv der. Så romantisk. Hengebro, elv under. Vi kunne stå uti der på noen steiner, og så var det et annet sted 3 platåer som det rant vann over. Også der kunne vi stå på alle de, og leke uti vannet. Det ble mye tøysing og tulling, til og med dansing uti vannet! Når vi gikk enda lengre opp, sto vi under et fossefall. Utrolig stilig. For en fantastisk natur. Vakreste jeg har opplevd. Kunne nesten reist på bryllupsreise der...

Uff, møtte på et par ekle dyr og insekter der ja. 1., 2., og 3. dagen var det den SVÆRE edderkoppen rett ved siden av doen. Eg kom ut med tårer i øynene vettu, men de bare lo av meg, og tok ikke hintet om at de måtte da den vekk. Kunne til og med se tennene på den vettu. Ska innrømme at eg holdt meg et par ganger der ja. Men ikke nok med d. Da vi satt og spise Daalbhaat på gulvet, pilte d enda en edderkopp, rett ved siden av meg, og eg hoppet opp vettu. Makoora, skrek eg. Hehe. Men ka gjorde de? Jodda, de koste seg. Så på meg og lo, og fortalte at det der måtte eg bare bli vant med.
I tillegg var det masse små ekle kryp her og der, så den første natten sov eg ikke. Lå bare og speidet etter enda flere insekter som ville angripe meg når som helst…

Når vi spiste, var det slik at gjestene skulle bli servert først, så det endte med at vi spiste og de så på. Flaut! Og vi som ikke er gode på å spise med hendene en gang. Og når vi endelig var ferdige med den enorme mengden de hadde lesset oppå fatet vårt, spiste de…

Meg og Sonja fikk sove i to dobbeltsenger. Følte oss dumme, for det betydde jo at de bodde kjempetrangt. Forresten var sengen en plate med 4 bein på, og der sov vi med vår tynne, lille sovepose. Kan ikke akkurat skryte av at jeg sov så mye. Til og med putene var harde. Var helt rød på øret da jeg våknet. Og det morsomme var at sengen var for kort til meg. Hallo? For kort til meg liksom? Det sier jo faktisk sitt…

Landsbyen

Jeg har forresten fått mitt eget nepali navn. Eller egentlig to. Det første er Hima, som betyr indisk heltinne. Og så Mayja som betyr love. Så no blir eg kalt for Hima Mayja, (utales Hima Maja).

Så bar d hjemigjen til gjestehuset. Friske og raske. Trist og forlate de, har jo tross alt blitt godt kjent og bodd der nesten en uke. Skrev brev til de på nepali, som takk for oss, og tilbake fikk vi et kjempefint armbånd. Fikk eg rødt ett med gullperler i mellom. Tipper de har brukt masse av lønnen sin på det :(

Så det var litt av mine opplevelser fra landsbyooppholdet.

Hilsener fra Hima Mayja