Huset med det rare i ;)

NY BLOGG

2011-02-24T16:06:00.002+01:00

Da har jeg bestemt meg for å blogge igjen, men bytter til blogg.no. Du finner meg nå på:

http://hegeedv.blogg.no/

Stikk innom da vel!

Hege :)

Blue Lagoon Beach Hotel

2009-03-18T13:04:00.002+01:00

Etter en kjempekoselig avskjedskveld med de engelske, var det rett hjem å pakke. Hadde vi plass i koffertene? Det endte nok med et par poser og vesker utenom også.

Mandag famlet vi oss nedover trappene, med all bagasjen, og vi fikk nok noen lattermilde blikk av de ansatte ved Trend Zone. Vi gikk på leting etter taxi, som kunne ta oss til sør og krokodilleparken og coloured earth, men det var ikke noen enkel sak.

Etter en drøy halvtime, og mange spørsmål senere, kjørte vi avgårde rett til hotellet. Det ble for dyrt og for stor omvei innom det vi ville se.

Hotellet var kjempefint ;) Stort badebasseng, strand 10 meter nedenfor, bar, restaurant, stor lobby ect. Rommet var vi derimot ikke så fornøyde med. Her var det ingen ikea-innredning, men derimot hadde vi mange maur der og et veldig dårlig isolert rom.

Vi fikk oss en fin dag på stranden, og en grei-nok-buffet på hotellet. Underholdningen var nok for de litt eldre her...

Nå har vi vært her i 3 dager tilsammen, og det har stort sett gått i soling, bading, få vekk innpåslitne strandselgere, buffet, underholdning og kort.

Idag, vår siste soldag, har det selvfølgelig regnet. Det både lyner og tordner noe enormt her, og vi blåser vekk. Har derfor ikke fått vært på stranden mer enn 1 og en halv time idag ;(

Nå skal vi dusje og gå til middag snart, og ikveld blir det siste kveld med underholdning og deretter pakking. Imorgen tidlig (natt) vender vi nesen hjemover mot Norge og Bergen ;)
Vi gleder oss til å komme hjem nå.

Snakkes hjemme ;) Håper dere har fått et lite innblikk i vår hverdag på Mauritius og vårt lille eventyr disse 5 ukene. Takk for alle fine kommentarer.

Siste uken i Grand Baie !

2009-03-15T13:22:00.016+01:00

Den siste uken har gått vanvittig fort.

Vi har prøvd en ny strand: Mont Choisy!
Her fant vi oss et rolig sted for oss selv. Inntil, en rånebil med 4 ungdommer kom å ødelagte alt... Men, de ble vår reddende engler tilslutt, da vi mistet ringen (freezbeen) på havets dype bunn. Vi fikk den tilbake, og Hege var selvsagt glad og fornøyd.

Mont Choisy Beach

Vi måtte selvfølgelig snike oss inn på et hotell her også... Sjekk luksusen!

Tydeligvis en deilig terrasse!

Vår første og siste skikkelige is på Mauritius! Mmm.....

Vi hadde også en dag i hovedstaden: Port Louis
Der var vi på shopping på markedet (fant visstnok ikke det virkelige markedet), men fant stort sett bare krims krams man ikke har bruk for. Så det endte med at vi handlet i de litt dyrere butikkene... Slik som i Goodlands...

"Markedet"

Camilla fikk endelig gått på den etterlengtede Mc`Donalds, så da var hun fornøyd ;)

Ved havnen

Vi fant et DYRT kjøpesenter, Le Caudan Waterfront, der alt av klær og merker var ekte. For å si det sånn; dette er ikke vår lommebok laget etter...

Vi fikk en fin tur til hovedstaden, og det var en flott by. Det var et stort skille mellom den gamle delen og den nye delen... Palmer og skyskrapere om en annen, og utrolig flott natur og parker! Her likte vi oss ;)

Midt i Port Louis

De siste dagene har det regnet. For å si det mildt! Da har det blitt en del shopping på oss. En dag tok vi turen til markedet her i Grand Baie. Det tok oss faktisk 4 uker og komme oss dit...
Ellers har de litt småbutikker her i nærheten, men det meste er relativt norske priser. Og ikke for å snakke om klærne; de er så små her! Standardkommentar på markedet: is this for children? Selgeren svarer: No, no, no. It`s for you...

Inngangen til markedet. Typisk Mauritius: enten svære hindistatuer eller buddhastatuer!

Mye forskjellig krimskrams, men noe vi trenger???

Nå skal vi ut med de engelske legevennene våre en siste gang, og deretter må vi pakke.
Imorgen reiser vi til sør, der vi skal bo på luksushotell de 3 siste dagene. Håper vi har internett der og får blogget litt derfra, hvis ikke er vi tilbake i Norge på torsdag !

Ile aux Cerfs

2009-03-13T15:31:00.011+01:00

Mandag var det klart for tur til Ile aux Cerfs. Vi måtte kjøre minibuss i 1 time og 15 min. Gjett om det var en svingete tur!!!

Vi hoppet oppi en båt, som skulle ta oss til øyen. Trodde vi! Midt utpå havet, kom det en ny speedbåt, og allemann oppi der. Den kjørte oss til en foss. Det plasket ned, og var våte fra topp til tå.

Videre kjørte vi ut til Ile aux Cerfs. Enda våtere skulle vi bli! Med høye bølger, og en mann som ikke visste hvordan man tok dem, ble det en våt fornøyelse. Vi satt med håndklene godt over hodet, og det ble en kald 20-minutters båttur.

Da vi kom frem til øyen ble vi litt forundret over hva vi så. Paradisøy? Vi var ikke helt enige. Men, kanskje om det hadde vært sol?

"Stranden" på Ile aux Cerfs

Det var masse vann-aktiviteter der, litt shopping og to restauranter. Det var ingen strand, men et badeområdet hvor man kunne stå til knærne langt uti havet. Ganske kult!

Etter ca 40 minutter i overskyet/regnvær, var det endelig tid for lunsj. Vi måtte igjen opp i båt, og ut til en annen øy. Her ble vi tildelt et bor for to, under en romantisk gapahauk. 2 løshunder var våre gjester...

Her fikk vi servert fisk, grillet kylling, salat og brød. Vi pirket litt i maten, litt skeptiske var vi. Men, vi ble nå mett på brødet!

Her ble vi sittende en god stund, for å si det sånn. Det var skikkelig Bergensvær, og vi krøp sammen under de hullete presenningene. Det hjalp litt på stemningen da vi fikk live musikk av en mann med gitar og en liten gutt som spilte trommer.

Etter 1 time under presenningen, ble vi fraktet tilbake til Ile aux Cerfs. Her fikk vi 30 minutter, også i regn, og den gikk med til å utforske øyen, og shoppe litt på markedet der.

Et glimt av sol inniellom skylaget...

Det ble en kald og våt båttur tilbake til bussen. Konklusjon: Ile aux Cerfs er nok paradisøy, men i sol! Vi var virkelig uheldige med været, men hadde det likevel kjekt med et danskepar.

Helg nr. 3 på Mauritius ;)

2009-03-12T12:29:00.015+01:00

Forrige torsdag hadde vi vår siste dag på sykehuset, og vi har derfor de siste dagene hatt bedre tid til å gjøre det vi vil.

Fredag dro vi avsted til en skredder for å sy oss kjoler. Han ville ikke sy kjolene våre, så "Bossen" kjørte oss langt avsted til en ny skredder. Han så på bildene, målte oss opp og ned, og tegnet i vei. Etter 1 time der var vi på vei ut døren, og plutselig fikk vi en lapp med antall meter vi måtte kjøpe med stoff.
Det vi ikke visste var at det var ganske så vanskelig å finne disse stoffene. Det endte med at vi aldri fant noe stoff, og hele skredderturen ble en fiasko. Dyre kjoler, ingen stoff - ingen kjoler på oss ;(

Før vi dro på markedet, dro vi også innom Historic Marine. Der så vi på utrolig mange flotte modellskip, og hvordan disse blir laget. Ganske fasinerende! En seilbåt begynte på 800 Euro og oppover! Vi fant begge ut at dette hadde vært stedet for Magnus og Pappa ;)

Modellskip

Så ble det endelig markedet i Goodlands, og litt shopping på oss. Vi hadde gledet oss til dette, siden det nå var første gang vi shoppet her. Enda vi har vært på Mauritius i 3 uker!!!
Men markedet var rett og slett skuff... Bare masse ubrukelige ting, for små klær osv. Men det er jo litt av sjarmen også! Det endte med at vi gikk i butikkene rundt markedet i stedetfor. Av en eller annen grunn kom vi nok hjem med et par poser hver likevel...

En bitteliten del av markedet i Goodlands

Denne helgen var det også klart for å prøve flere strender. Vi var på Trou aux Biches en dag, hvor vi har kjørt forbi med bussen hver dag på vei til sykehuset. Det var kjempefint der! Og vi fikk ligge på solstoler ;) Gratis! Det ble en superduper dag med full sol ;)

Trou aux Biches

Stille og rolig, ikke mye folk. Deilig!

Vi var ute med de engelske legevennene våre også denne helgen, og maten ble denne gangen en suksess ;) Knallgod pizza, gode drinker og godt selskap !

Charlotte og Jason

Søte Camilla

Vi prøvde stranden helt nord på Mauritius, nemlig Pereyberè. Her leide vi oss solstoler for en dag, og også her fikk vi en fantastisk stranddag ;)

Pereyberè Public Beach

2009-03-11T17:53:00.002+01:00

En smakebit av vår hverdag på Mauritius ;)

Øyen er 60 km lang og 40 km bred. Det tar altså 1 time å kjøre fra flyplassen i sør og opp til nord. Hvis du der i mot kjører fra nord til øst (altså halve veien), tar det 1 time og 15 minutter!

Den første natten vår på Mauritius, skulle vi bo på hotell Villa Narmada. Vi var selvfølgelig kjempeskuffet da sjåføren hentet oss, og sa at vi heller måtte bo i en leilighet. Vi var ikke så fornøyde da!
Nå i ettertid derimot, er vi veldig fornøyde! Det engelske legeparet bor nemlig på nettopp hotell Villa Narmada. De må ta taxi fra våres leilighet og til hotellet (det er ca 200 meter), fordi det er et mørkt og utrygt sted. I tillegg er leiligheten invadert av kakelakker, salamandere og andre småkryp, og de har ikke utstyr til å lage maten selv der.

Språket her på Mauritius er offisielt engelsk.
- På sykehuset snakker legene/sykepleierne fransk, pasientene snakker kreolsk (som er en blanding av fransk og afrikansk) og alt blir skrevet på engelsk. Forvirrende?

Det var Hollendere som oppdaget Mauritius først, men franskmennene tok fort over. Til slutt var det England som kom seirende ut av det, og derfor har for eksempel byer flere navn. Et eksempel er:

Grand Bay og

Grand Baie

Litt forvirrende at vi trodde dette var to forskjellige steder, både før vi dro, og hele den første uken vår her!

Her på Mauritius er det like mange hunder som befolkningen, altså 1 million, 200 og 60 tusen. De liker å samle seg i en flokk rundt oss på stranden, og aller helst ligge seg ned på teppene våre. På toppen av det hele begynner de å slikke seg der!

Isbilen liker å spille samme irriterende musikk, og blir i hvertfall stående minst 20 minutter rett bak deg, når du ligger på stranden…

Gamle menn, altså taxisjåfører, liker å spørre oss minst 5 ganger hver om vi trenger taxi. I tillegg sier de det på en så sløv og treg måte som du kan tenke deg. Taaaaaaaxi? Aller helst begynner de å gå etter deg for å få deg inn i akkurat deres taxi! Hege peker bare på føttene og sier: ser du ikke at vi har bein ?

En konklusjon:
Vi tror det er en god del franske gutter/menn som har fått fuglefrø i halsen her… (tog du an ? ) Denne er spesielt dedigert til Pappa!

Har blitt sjekket opp av ganske mange her. Ikke spesielt kjekt. I hvertfall ikke når gjennomsnittsalderen er 50 +…
For å nevne noen: franskmenn, mauritiusmenn, italienere og afrikanere. Vi lurer nå på hvor mange kameler vi hadde vært verdt ?

Alle på markedet skal ha deg til å kjøpe akkurat DERES varer. Men hva skal vi med panner, støvkoster, frukt og grønnsaker vi ikke kan spise, verktøy og gamle kroppsprodukter som har gått ut på dato ?

Her er overdrivelse en selvfølge. Et instrument Hege kjøpte hin dagen, gav hun 200 rupiees for (44kr). Han begynte på 350, og ville ikke gå lengre ned. Da vi rundet neste hjørne, fant vi det samme instrumentet, men i en mye mindre størrelse. Kjøp, kjøp, kjøp, sa mannen bak platen: bare 1050 rupiees! (232 kr)

Her på Mauritius er det ingen tiggere. De fleste får nemlig jobb her. Men, vi mener de har noen merkelige yrker. Her kommer noen eksempler:

* 1 kjører bussen, 1 tar imot betaling og gir billett og 1 huller billettene som mann nr. 2 nettopp har gitt deg.

* Politikonstabler er et populært yrke her. Det kan brukes til så mangt.
Omdirigere trafikken - da er de ofte 5 stykker samtidig. Dette gjør de selvom trafikklysene fungerer. Egentlig blir det bare enda mer kaos når disse politimennene skal styre hvem som får kjøre når...
Politimann på strendene - skal holde vakt. Her er det minst 4 stykker på en 20 meter lang strand.
Strandselgere - de finnes det 10 000 - èr av.

Butikker - 1 står å hilser deg velkomen, 1 følger etter deg hvor enn du går i butikken, 1 prøver å brette sammen klær og liksom rydde og 1 kommer med "fantastiske tilbud" og den siste står å passer kassen.

Maxi Clean - et team som skal rengjøre på stranden. Som oftest 3 hormonelle kvinner som har en rake på skulderen...

Nå må vi ikke glemme å fortelle dere om alle vaskedamene her. De sitter nemlig i leilighetene/hotellrommene å ser på Bollywood hindi-tv.

Busser her på Mauritius humper og rister noe kolosalt. De tar også vanvittig lang tid, på utrolig korte strekninger. De stopper faktisk på hvert eneste busstopp! Veinettet her er ganske så bra, men merk dere: Det går faktisk INGEN busser til og fra flyplassen!

Vi har konkludert med at busser gjør følgende:

1) Rister alle innvollene dine

2) Rister alle innvollene dine og eventuelt flytter rundt på dem

3) Gjør at ammende kvinner får melkespreng

4) Gjør at puppene tar seg en svingom utenfor BH/bikinikanten

Eller:

5) Faktisk kan sette i gang en fødsel !!!

Hm... Noen som er villig til å besøke oss den siste uken her?

Vår siste tid på sykehuset

2009-03-08T16:08:00.015+01:00

Siste uken på sykehuset gikk fort. Vi tilbrakte mesteparten av tiden på føden/barsel, i håp om å få med oss en fødsel. Men den gang ei... Alle fødslene var på natten, eller typisk rett før vi kom på jobb. Grrrrr. Men, det kommer, det kommer.. I Norge ???

Camilla prøver å roe ned en fortidligfødt baby. Det gjør tydeligvis ikke sykepleierne her til vanlig!

En fin plakat som henger på nyfødtavdelingen!
Her på Mauritius er det nesten ingen som ammer barna, fordi det er status å gi barna kjøpe-melk.

Vi var også innom post-natal avdeling, hvor man kommer etter fødselen. Der lå det mange mødre med sine skjønne, små nyfødte. Her ligger de 24-timer før de kan reise hjem. Ved keisersnitt ligger de 3-4 dager.

Hege og en knapt 2 timer gammel jente.

Siste dagen fikk vi gå rundt på alle avdelingene vi har vært på i løpet av praksisperioden. Vi var blant annet innom kirurgisk avdeling og fikk med oss noen sårstell. Dette ville vi kanskje aldri sett i Norge...
Advarer mot to sterke bilder!!! (bla litt ned om du ikke vil se dette. kommer mer etter dette også...)

Et helt åpent sår som går fra brystet og opp til halsen og helt bak til nakken. Skikkelig åpent den første dagen vi så det, men nå etter 2 uker, ser vi stor forbedring allerede.

Kold-brann i en fot ?

Tilslutt måtte vi selvfølgelig innom barneavdelingen, for å dele ut enda flere ballonger og armbånd som vi hadde strikket til barna.

Litt diverse bilder fra sykehuset:

Sir Seewoosagur Ramgoolaam National Hospital

Rapport om en som skal føde, og samtidig læring for de andre sykepleierne! Hun tester at de kan sine saker!!!

Ansatte på Nursery ward

Alt gjøres klart til sårstell. Sterilt, men - ikke sterilt !!!

Vi hadde noen utrolig flotte uker på sykehuset her på Mauritius, og vi har fått mange opplevelser og syn som vi aldri ville vært foruten... Det var både trist og litt rart og ikke skulle komme tilbake til sykehuset mer. Vi kommer nok til å savne den fine staben og ikke minst vår gode veileder !

Helg nr. 2 på Mauritius ;)

2009-03-05T14:14:00.013+01:00

Fredag gikk vi forbi paradisstranden vår, klatret langs noen steiner og uti vannet, før vi tilslutt kom rundt til en ny strand. Denne hørte til hotellet Royal Palm Beach Hotel. Gjett om det var fint! Nå har vi altså funnet Paradisstrand nr. 2 !!

1 natt her koster rundt 6000 Euro. Vi lurte på om det er noen frivillige som vil donere litt småslanter slik at vi får oss en natt her ?

Mannen i hvitt på bildet, går rundt å fikser og ordner på håndklene til gjestene. De ligger på ett, har ett under hodet, og ett til beina. Kan man ha det mer luksus?

Her lå vi på våre fine flytepper og snufset over alle som hadde det så deilig i solstoler med evig tykk madrass! Luksusproblem ;)

Som dere ser er det litt overskyet på bildene. Hadde vel vært litt mer glansbilder med full sol på ?

Lovely beach

Lørdag var det tid for å finne på noe sprell med våre legevenner fra England. Et kjærestepar på 23 år som er ferdige leger til sommeren!

Jason og Charlotte fra Manchester

Vi møttes på Cocobar og tok noen drinker,

før vi gikk videre til en italiensk restaurant for å spise. Det ble en nydelig solnedgang, som kommer litt dårlig frem på bildet !

Vi koste oss med god mat og god drikke, og praten gikk LETT på engelsk utover kvelden...

Camilla og Charlotte

Billig pizza = dårlig mage ???
Dette gjaldt i hvertfall Hege.
Et glass vann tappet direkte fra springen (Hege visste ikke dette, og hadde freaket helt ut om hun visste det), var det som gjorde at hele pizza hennes havnet i vasken. De nyutdannete legene var så bekymret og visste ikke hva de skulle gjøre. Men 5 minutter senere, med tom mage og litt mer vann (denne gang fra flaske), var Hege straks i støtet igjen og kvelden fortsatte.

Vi hadde en kjempekoselig helg og det ble en god opplading til neste uke på sykehuset.

Sightseeing på Mauritius !!!

2009-03-02T14:59:00.015+01:00

Torsdag 27. februar ble vi hentet av "bossen" etter praksis. Vi kjørte avgårde sørover for å kjøpe oss de herlige sykepleieuniformene de har her. (bilder fra oss i uniform, kommer senere)...

Dette er typiske sukkerplanter som man ser langs veiene på Mauritius!

På vei dit fikk vi en skikkelig sightseeingtur. Vi var innom hovedstaden Port Louis, som er delt i to. På ene siden bor muslimene (de fattige) og på den andre siden bor resten (de rike). Det var en god blanding av skyskrapere, små skur og palmer i Port Louis. Han viste oss markedet, kirker, festning, politiske bygg osv.

Port Louis fra toppen av festningen

Deretter kjørte vi videre til Quatre Bornes og Victoria Hospital, hvor vi skulle kjøpe våre uniformer. De hadde stengt da vi kom, men åpnet kun et ærend for oss. Gjett om vi ble glade ;) Var like glade da vi skulle betale, for det viste seg at hele uniformen (kjolen + skautet) kostet hele 88 kr!

Jentene i Port Louis

Da vi var ferdig der, bar det videre sørover til en stor klesfabrikk. Her skulle vi være med "bossen" å plukke ut klær til hans butikk her i Grand Baie. Vi valgte rett og slett klær som vi likte, og som vi trodde ville selge bra. Det sykeste er at han betalte under halvparten av det han kommer til å selge de ut for. Her var Hege kjapp. Hun kjøpte seg en av de skjortene, jepp, til innkjøpspris ;)

Camilla og "bossen"

Vi trodde vi var på vei hjem nå, men neida. Vi kjørte enda lengre sør og vestover. Han tok oss med til Flic èn Flac, fordi vi hadde så lyst å se den stranden før vi dro hjem. Stranden var nydelig og vi kunne godt tenkt oss en dag der. Men, det blir for komplisert med buss dit... Fornøyde med litt sand mellom tærne der.

Flic èn Flac Beach

Tamarin var neste stoppested, men her var vi ikke så begeistret for stranden. Eneste var at man kunne ta en båt ut å se delfiner. Det skulle vi så gjerne fått til før vi reiser hjem. Will see...

Tamarin Beach

Nå var vi vel på vei hjem. Nei! Vi trodde vi skulle ta en snarvei hjem, men hvor havnet vi? Jo, midt inni en skog. Nasjonalpark og black river!

Vi hadde en fantastisk seightseeingtur, og det beste av alt: den var gratis! Været var overskyet og det regnet en del også, så det passet jo bra. Vi sparte oss dessuten for en del tid, siden vi måtte brukt flere dager på å få opplevd alt dette.

To fornøyde jenter ;)

Litt flere bilder fra sykehuset !

2009-03-01T11:25:00.010+01:00

Mon tro om dette er private journaler og om det overhodet hadde vært slik i Norge!

Her er medisinskapet deres. Lurer på om alt er oppdatert etter dags dato ???

En typisk avdeling med 8 senger i hver bås. Og vi klager på 3-mannsrom !!!

Her er 3 av sykepleierne vi jobbet med. Fine uniformer ? Vi likte dem!

Slik pynter de skiltene her. Blir det mer gøy å gå på endoskopi no ??

En typisk legevisitt på sykehuset på Mauritius!!! 17 leger og sykepleiere er helt normalt!

Halvveis i praksis !!!

2009-02-27T13:08:00.010+01:00

Da er vi allerede kommet halvveis i praksis, og har hatt noen fantastiske dager på de ulike avdelingene. Har til nå vært innom :

- barneavdelingen
- medisinsk avdeling
- gynekologisk avdeling og
- post-operativ avdeling.

Mye inntrykk, og utrolig mye man ikke får se hjemme!!!

Her kommer litt bilder fra barneavdelingen:

Et fin velkomst for barna på barneavdelingen ;)

Vi delte ut ballonger til alle barna, og gjett om det slo an hos både store og små. Det lokket i hvertfall frem noen smil ;)

Barna får ha foreldrene hos seg på sykehuset, opptil 12 år. Obs: sover i samme seng!
De ligger 8 og 8 i hver bås, altså de har ikke noen lukkede rom.

En liten oppmuntring i sykehushverdagen

Kan det kalles et smitterom når døren står åpen og man ikke beskytter seg når man går inn?

Hege klarte selvfølgelig ikke å holde seg unna.. Måtte kjenne litt og knipe litt ja ;)

Gabriel Island ;)

2009-02-24T14:57:00.010+01:00

Igår, mandag, møtte vi opp på Bay`en kl 09.00. Vi skulle endelig få oss en liten båttur nå. Sammen med 20 andre (alle andre var franske), skulle vi ta en Katamaranbåt ut til Gabriel Island, en øy litt utenfor Mauritius.

Vi seilte rolig utover, langs Mauritius, og vi fikk en deilig start med sol og litt vind. Skikkelig herlig følelse å være på sjøen igjen.

Men, denne følelsen tok brått slutt!
Vi satt frempå baugen, og en av mannskapet på Katamaranen spurte om vi ville sitte oss bak pga det kunne bli litt sjø når vi kom utenfor kysten. Vi lo det vekk og sa at vi var vant til sjø og bølger i Norge.
Der tok vi feil...

Utenfor kysten blåste det ganske fort opp. Hele baugen ble dekket av vann, og bølgene vokste seg større og større. Det gjorde hylene fra de ombord også (det var unormalt urolig denne dagen). Mannskapet prøvde å slå an et par spøker for å lette stemningen, men vi tror ikke noen bet på de. Nå begynte Hege å bli litt redd for både videokameraet og seg selv. Hun og Camilla trakk fort opp på taket av båten. Der var det tryggest. Men gjett om det gynget! Det føltes som om vi var i en berg og dalbane. Og dette varte en drøy time...

Da vi kom frem var vi utslitte av å ha tviholdt oss fast i masten, og spent magemusklene hele veien (vi kommer nok hjem med vaskebrett). Det var ikke så artig på det verste, men dette gikk fort over da vi så øyen: Gabriel Island og Flat Island!

Det var en nydelig øy. Krystallklart vann og kritthvit strand. Her kom vi nok til å nyte et par timer, ja.

En lunsjbuffet ventet oss kl 12. 30, der vi kunne velge mellom litt av hvert. Skeptiske var vi, men fikk tvunget ned litt mat.

Et par timer til på stranden fikk vi nyte. Tok bilder i vannet og så på de fine fiskene som svømte rundt. Så ble vi rodd ombord på båten igjen. Gjett om vi gruet oss til hjemturen!

Heldigvis hadde sjøen roet seg, og på slutten vi fikk vi en fin, rolig tur. Ble kjent med noen franske/belgiske, så fikk snakket om litt andre ting enn sykehus, guttene og diverse.

Hadde en kjempefin tur på båten, tross de store bølgene, og kl 17.00 var vi trygt hjemmeigjen i Grand Baie. Vi gynget oss oppover mot leiligheten for å lage oss middag og gynge oss i søvn senere på kvelden...

;)

Uke 1 på Mauritius er gått...

2009-02-22T15:03:00.006+01:00

Fredag morgen flyttet vi ut av den store leiligheten vår. For 1 natt skulle vi bo i en leilighet i nabobygget, før vi kunne flyttet inn der vi skal bo fremover...

Kl 07.15 gikk vi mot nabobygget, gjennom en stinkende trang gang, forbi naborestaurantens kjøkken (som blant annet bestod av 2 svære fisker, invadert av fluer og en spinkel katt), opp noen trange trapper, og der lå vårt nye hjem for 1 dag. Da "bossen" åpnet døren, smilte vi tappert. La oss fortelle kort om det oppholdet: maur over alt, et bad som så helt forferdelig ut, vinduer som ikke kunne lukkes, en soveromsdør som gikk i vranglås og måtte brytes opp av naboen, en gardinstang som falt ned, mat som ble invadert av maur og måtte kastet + 2 jenter som hadde dekket sengen med sine to flytepper, lå påkledd i sykepleieuniformen i sengen, og hadde på seg både sokker og sko! Det ble ikke mange timer søvn denne natten.

Da vi våknet etter en urolig natt, priste vi oss lykkelige over at det ikke var her vi skulle bo fremover. Vi var snar med å flytte ut derfra. Nå sitter vi her, blid og fornøyd i vår nye leilighet. Igjen!

Fredag tok vi vår første kveld ute. Vi trasket rundt etter en restaurant, som hadde noe annet enn sjømat. Vi havnet opp på et 5-stjerners hotell, og gjett om det var fint der! Vi snek oss inn på hotellet, fikk noen strenge blikk av vaktene, og satte oss ved et bord. Men ikke visste vi at menyen var like stivt som hotellet. Vi hadde ikke med oss så mye penger, så det eneste vi hadde råd til der, var en suppe som egentlig var en forrett...

Her ser dere bilde fra bassenget og restuauranten på luksushotellet Le Mauritius Hotell.

Lørdag letet vi etter en litt billigere variant. En italiensk pizzarestaurant fant vi oss, og da var vi fornøyde. Restauranten åpnet ikke før 19.00, og dermed ble det en kort tur på Banana Beach Club. Dette regnes som det beste utestedet her, men ikke skjønte vi hvor alle folkene var...

Resten av helgen og fridagene våre, har vi tilbrakt på stranden, både Paradis og i bukten her. Litt solbrente har vi vel også blitt. Vi nyter livet!

Hege og Camilla nyter beachen ;) (vi må visstnok skjerpe oss på at vi må ta bilder av oss selv også, og ikke bare omgivelsene... Vi får litt refs hjemmefra når vi ikke legger innpå bilder av oss).

Forøvrig har vi fått ca 15 myggstikk hver, og de klør!!! Hvor er eurax`en når man trenger den?

Litt småsnacks fra Mauritius

2009-02-19T16:28:00.006+01:00

Tenkte dere skulle få en smakebit av vår nye hverdag!
Litt bilder tatt i hyrten-og-styrten for å vise dere vår luksus.
Enjoy!!

Vi bor midt i Grand Bay, veldig sentralt, for det er her og i nærheten alt skjer. Vi tar alltid utgangspunkt i den lille bukten som ligger rett foran oss. Når vi skal på stranden går vi enten litt nord mot Pereyberè eller vest mot Mont Choisy.

I denne store, flotte leiligheten bor vi, kun meg og Camilla ;) Har to store soverom og som dere ser, utrolig fin, stor stue. God plass å boltre oss på med andre ord...Dette for 35 Euro natten! Imorgen flytter vi i en mindre leilighet, hvor vi sov vår først natt på Mauritius.

Her er vi litt vest for bukten. På jakt etter drømmestranden. For all del: bukten er fin den, men vi vil ha strand... ;)

Paradis!
Her har vi funnet ynglingsstranden vår forløpig. Hører egentlig til et hotell, men vi sniker oss alltid bort der ;) Forløpig ligger vi rett på stranden med flyteppene (som vi forøvrig låner, men de aldri får tilbake), men en vakker dag skal vi se om vi ikke får sneket oss til å låne en stol eller to. Evt om vi kan betale for å ligge der !

Ps: tok VELDIG lang tid å laste innpå bildene, så skal prøve å få lagt innpå ett eller to per innlegg fremover. Bilder fra sykehuset kommer snart...

1. møte med sykehuset

2009-02-17T16:52:00.002+01:00

Vår første dag på jobb på Mauritius ble suksess ;) "Bossen" her, kjørte oss dit for å vise oss veien. (han er gift med en danske, og er derfor ekstra hjelpsomme med oss).

Da vi kom på sykehuset, møtte vi opp i administrasjonsbygget. Her måtte vi vente 20 minutter på en lege som skulle ta i mot oss. Han nøt tydeligvis lunsjen sin godt!

Han spurte oss om alle mulige spørsmål, som for eksempel hvor mange søsken vi hadde, og hva våre foreldre jobbet med. Han lurte på hvorfor vi hadde kommet til akkurat Mauritius. Etter en lang samtale, og mange svette spørsmål, fant han ut at vi faktisk var sykepleiestudenter, og ikke legestudenter. Da bar det videre til sjefen for sykepleierne.

En koselig dame møtte oss der. Hun var ansvarlig for alle studenter. Vi lagde en turnus, som skal gå fra mand-fred, og dermed jobber vi bare 3 uker, i stedet for 4. Vi skal besøke flere avdelinger, og er derfor 2 dager på hvert sted. (BARE kvinnelige pasienter, for her er alt oppdelt). Vi skal kun observere, og jobber derfor fra 9-12 hver dag.

Hun calte på en sykepleier som kom til oss, og hun var utrolig skjønn. Hun tok oss med på omvisning på hele sykehuset, og dette tok over 1 time! Da skjønner dere nok hvor stort dette sykehuset var. Det var fulle ganger, en haug med pasienter, rare farger på veggene, litt sterk lukt og en tanke om litt dårlig hygiene???

Vi gikk rundt i uniformene som vi bruker hjemme på sykehuset, og gjett om vi fikk mange blikk! Først kommer en søt, liten sykepleier, i en fantastisk søt kjole, og med skaut som hatt. Deretter kommer to kritthvite bomser, dassende etter, i all for store uniformer og så lite feminin som det går an. LITT varme av svette var vi nok, ja.

Etter omvisningen, ble vi plassert på barneavdelingen, hvor vi skulle være idag og imorgen. Her fikk vi atpåtil en legefrakk, som vi skulle ha på oss. JA, UTENPÅ uniformen vår!
Det kan nok forklare hvorfor de to hvite jentene satt på hver sin stol, med en stor vannflaske i hånden, etter 1 times omvisning.

Vi fikk bli med på legevisitten på den pediatriske avdeling, og her var de fleste barna innlagt for lungebetennelse, bronkitt og andre luftveisinfeksjoner. Imorgen tar vi med ballonger, og blir kjent med de største barna. Vi får nok holde litt på de små babiesene også.

Så tok vi bussen hjem, og det var et kapitell for seg selv. Stappfull, kanonvarmt, og enda flere blikk og lukter. Vi skjønte ikke hvordan vi skulle betale, når bussjåføren satt innrammet av glass. Og ikke var vi sikker på om bussen gikk direkte til Grand Bay, hvor vi bor. Her har de et veldig rart betalingssystem. Det jobber nemlig 4 stk på 1 buss. 1 kjører, 1 går rundt å samler inn penger, 1 gir ut billetter og 1 klipper de. Etter en humpete time, masse svette og litt engstelse, kjente vi oss igjen, og gikk ut av bussen med et smil.
Der var vår første dag på sykehuset over.

På jakt etter bolig

2009-02-16T18:11:00.004+01:00

Ble kastet ut av rommet kl 09.00, og da måtte vi pent finne oss et nytt sted å bo. Det var lettere sagt enn gjort!

Vi tok taxi til Ocean Villa, der det gikk rykter om at de hadde fine rom til 20 Euro. Godtroende som vi var, troppet vi opp der, og den smilende damen sa: 70 (seventy) Euro. Vi smilte pent, og sa at vi måtte gå litt videre å se også. Og der stod vi. Midt på motorveien, i gokk, med hver sin trillekoffert, sekk og veske. Ingen taxier kom forbi på en stund... Ser dere for dere dette? To blonde, frustrerte jenter, full av frustrasjon og en luftfuktighet som ikke akkurat gjør det bedre?

Vi fikk endelig tak i en taxi tilslutt, og vi skulle nå til Travel Agency, som vi hadde hørt kunne hjelp oss. Der snakket vi med en mann, som ringte og styrte på for oss. Til slutt hadde han funnet noe billig til 30 Euro, og vi var jo happy!

Men den gang ei... Vi satte oss inn i bilen hans, (merk dere at alle låsene gikk igjen), litt frustrerte, veldig varme, redde og vi følte oss ganske små. Han kjørte inn i bakgater og rundt trange smau, og vi få hverandres bekymrede blikk i sidesynet. Men vi måtte smile pent, for han så jo oss i speilet.

Vi stoppet ved et lite slags skur, og opp i 2.etg der, hadde en Mauritiusfamilie laget til en leilighet. Den var enormt stor, hadde bra kjøkken og aircondition. Camilla var overlykkelig over at det var så pent, men Hege var selvfølgelig mer skeptisk. Hun pekte tilslutt på maurene langs veggen, og da rynket Camilla litt på nesen. Kanskje dette ikke var så lurt? Med maur og trange bakgater?

Vi takket for titten, og sa vi skulle ringe dem tilbake. Men hva tror dere? Vi mistet "tilfeldigvis" DET visittkortet. Ops!!!

Nå tok vi fatt på beina, med kofferter, sekk og vesker, og hvor havnet vi? JO, på samme sted som vi måtte forlate tidligere idag! Nå kunne "bossen" PLUTSELIG leie oss en leilighet mye billigere, og hadde TILFELDIGVIS en mye større leilighet å tilby også.

Så her sitter vi, i en leilighet i Grand Bay, ved navnet Trend Zone. 1 etg under der vi var i morges. Større leilighet. Betaler 5 Euro mindre. Og er ganske så happye.
Nå kan vi ihvertfall roe ned nervene for de neste 14 ??? dager ??

På Mauritius!

2009-02-15T11:27:00.002+01:00

Hei alle sammen ;)
Da var vi vel fremme på Mauritius! En lang flytur og et døgn på reise. Puh!
Landet kl halv 7 her, lokaltid. Det er 4 timers tidforskjell fra Norge (ikke 3 som vi trodde), så nå er kl 15.30 her vi sitter i en leilighet å skriver. Ganske digg at det var trådløst internett, så vi fikk gitt en lyd her.

Vi skulle bo på hotell Villa Narmada den første natten vår, men ble av en eller annen grunn flyttet til en leilighet. Den var visst finere, så akkurat det var jo ikke noe negativt. Men strøket rundt her, er veldig fattig, og det ligger i en slags bakgate.

Vi fikk handlet oss noe mat på Super U, og krøp til køys for noen timer.
Nettopp våknet igjen, spist oss en bagett med banan, og skal nå ut for å lete etter et sted å bo, de neste 5 uker!!!

Her er litt av det vi tenker om Mauritius forløpig:

- høy luftfuktighet og veldig varmt kl halv 7 om morgene!
- grønt og frodig over alt
- veldig strengt å komme inn i landet (vi klarte det tilslutt!!)
- vi burde lært oss litt fransk
- stor forskjell på fattig og rik
- stor motorvei med både biler, busser, syklende og gående langs motorveien!
- fin lelighet, men utrolig fattig strøk, i en bakgate

Vi lurer nå på, hvor er strendene og paradis?
Skal ut å lete!

Hejdå fra oss begge ;)

Nytt, spennende eventyr!!!

2009-02-12T16:10:00.002+01:00

Da er jeg straks på vei ut på et nytt, stort, spennende eventyr ;)
Meg og Camilla (Furuset) reiser til Mauritius, og skal ha 4 -ukers observasjonspraksis på et sykehus der.
Vi reiser på lørdag 14. februar, og blir tilsammen vekke 5 uker!
Det blir praksis som er hovedmålet, men vi satser også på noen herlige fridager med sol, sommer, strand, snorkling, og alt som hører med ;) Blir spennende å se alt det fattige, og standarden på sykehuset, samtidig som vi er turister i et fremmed land.

De siste dagene nå, brukes på å handle inn alt som trengs av utstyr, og pakke. Blir ikke lett å holde 20 kg når vi skal ha klær og ting for 5 uker!

Har enda ikke funnet noe sted å bo på Mauritius, så det blir jo spennende når vi skal gå rundt på et ukjent sted på søndag, å lete etter et sted vi kan bo i 5 uker.

Kommer nok ikke til å bruke mobilen, men dere får tak i meg på mailen, evt skype, og dere kan følge med her på bloggen hva meg og min kjære Camilla finner på de kommende 5 uker!!! Prøver å få lagt ut litt bilder også, så dere kan følge med oss.

Ha det bra her i snøen! Så skal vi sende hjem noen solstråler på søndag ;)

Prosjekt barn - Nepal!

2009-02-08T11:28:00.004+01:00

Da har jeg satt igang et nytt prosjekt - "barn Nepal".
Jeg bestemte meg for å sende nedover noe til Nepal. Hovedsaklig er det barna på dagsenteret, hvor jeg jobbet i nesten 5 måneder, som skal bli varme nå når regntiden kommer. Videre vil jeg også gi noe til de ansatte og deres barn.
Har begynt å strikke pulsvarmere til de små (de er 40 barn), men ønsker også at andre bidrar med noe. Feks trenger de barnegensre, bukser, luer, små tøfler, sokker osv.
Lyst å bidra???

Sender tingene i slutten av april, så her er det bare å sette igang, selvom dere har god tid ;)
(Tar også imot brukte barneklær om man ønsker å gi det). Samler også inn kr 30,- til sendingen, så her er det ulike måter å bidra på.
Skulle du ønske å gi en slant penger, er kontonr: 97 22 19 50 686, merk: barn Nepal

Gi meg gjerne en lyd her, eller på mail om du vil bidra ;) Håper på masse innlegg her, og positive mailer!

Hilsen en som ønsker å varme de kjære, små i Nepal ;)

Anne Sofie 23 år!

2009-02-08T11:21:00.003+01:00

Gratulerer til min kjære venninne ;)
Hun er bare en helt fantastisk jente! Alltid positiv, smilende og blid, og man blir rett og slettt glad av å være med henne ;)

Happy B-day!

Anne Sofie helt til høyre på bildet ;)

På tide med en oppdatering?

2009-02-07T00:25:00.005+01:00

Ehm... ja!!!

Da var det evigheter siden denne bloggen var oppdatert.
Har faktisk ikke skrevet siden 2007, så det sier jo litt!

Avslutningen på GUS-året var fantastisk! For en gjeng ;)
Har heldigvis god kontakt med mange av dem enda!

Etter GUS begynte jeg på sykepleien, her jeg har gått snart 2 år nå.
Kjempespennende!
Vært i praksis på Kirurgen G på Haraldsplass Sykehus før jul, og jobber nå der som ekstrahjelp ved siden av skolen.

17.mai feiring i heimen!

2007-05-23T14:25:00.000+02:00

Da tok jeg turen til Bergen 16.mai. Kom hjem onsdag kveld, og rett til Brannkamp! Utover ble det en tur til et par kompiser!

17. mai ble feiret på barneskolen, der jeg traff gamle kjente og kjære igjen. Det ble et artig gjensyn med mange!
Ettermiddagen ble feiret hos mormor, der vi var i 65 års dag. Kjempekoselig.
Om kvelden hadde jeg besøk av vennegjengen hos meg der det bla ble kebab og Buzz ;)

18. mai var jeg ganske trøtt og redusert, og var en liten tur på lagunen. Deretter måtte jeg hjem å pakke. Kristin og AC flytter nemlig hjem til de har funnet seg ny leilighet, så da måtte jeg flytte rom.

19.mai var jeg i byen på koselig cafètur med gamlegjengen fra Danielsen! Så koselig jenter. Kvelden gikk nok med til preiking og sladder og enda mer sladder.

Søndag reiste jeg tilbake til GUS, og var klar for de 2 siste ukene der...

Elendig av meg...

2007-05-12T17:45:00.000+02:00

Ja da er jeg endelig klar for å oppdatere litte granne hvertfall.
Tiden raser av gårde og plutselig er det sommerferie vettu.

Den siste uken har gått med til prosjektarbeid og siste finsh av den. Endelig ferdig og det er godt. Nå er det bare å sose gjennom resten av sommeren, med fred og glede!
Har hatt en kjempefin helg med Joachim som var på besøk helt fram til tirsdag.
Videre utover uken har jeg vært ganske trøtt og så vidt hengt med på skolen.
Nå er det helg igjen, og jeg har forøvrig kommer skikkelig igang med treningen. Det er deilig! Litt jogging, volley, fotball og styrke, så får satse på at det blir litt bedre til sommeren hvertfall. Skal jo tross alt flakse rundt i bikini hele sommeren (optimistisk!)

Har ellers blitt ganske hekta på facebook, og særlig bilder. Har lagt innpå store deler av Nepalioppholdet mitt, så bare å gå inn å skjekke om du er interessert i det.

Kommer hjem en tur til 17.mai og gleder meg til det. Blir hjemme fra onsdag til søndag, så vær kjapp om du vil finne på noe. Ganske så travelt når jeg skal treffe alle vettu.

See ya!

Love and peace ;)

Siste nytt?!?!

2007-05-01T14:53:00.000+02:00

Ikke stort...
Er tilbake på GUS etter en deilig helg hjemme i Bergen, på hytten! Har fått truffet litt hyttekjentfolk, unger, familie, festet litt, solt meg og spist deilig mat.
Mandag: skrev oppgave hele dagen: En reise gjennom Nepal. Snart ferdig nå og kjenner at det er godt.
Tirsdag 1 mai: Fri! Deilig. Vi skal grille hamburgere idag ;)
Til helgen kommer Joachim en tur til GUS. Det blir bra!
Og ellers er det syk liten tid igjen til ferien. Er ferdig 2. juni, og det er neimen ikke lenge til. Har bestilt billetter hjem 16.mai, og får noen herlige maidager hjemme i Bergen. Mye å se fram til ;)

Ha en fin uke ;)

Babyluene strømmer inn...

2007-04-23T18:18:00.000+02:00

Husker dere dette prosjektet og Okhaldhunga som jeg har besøkt??

Slik har det gått...(hentet fra normisjon.no)

Noen av de mange babyluene som Normisjons hovedkontor har mottatt fra stikkeglade misjonsvenner til sykehuset i Okhaldhunga i Nepal.

Den siste tiden har Normisjons hovedkontor mottatt mer enn 20 kilo babyluer til sykehuset i Okhaldhunga i Nepal. - Jeg er storveis imponert og takknemlig, sier prosjektansvarlig Kari Johnsen.

Tidlig i april hadde hovedkontoret mer enn 2000 fargerike og flotte luer, og fortsatt strikkes det rundt omkring i det ganske land etter at Normisjon på nyåret sendte ut oppfordringen om å strikke babyluer gjennom flere av organisasjonens publikasjoner.

Godt mottatt!

Ved sykehuset blir cirka 160 babyer født hvert år. Nå er det luer nok for flere år fremover til barna som blir født inn i et kaldt klima.

- Har dere sendt alle luene til Nepal nå?- Så langt har vi sendt 12 kilo luer til Nepal, vi sender mer etter hvert, sier Johnsen.I Nepal blir luene godt mottatt av Normisjons utsending Kristin Bøhler og hennes team.

Imponert!

Kari Johnsen forteller at flere kvinner har fortalt at denne oppgaven har betydd mye for dem etter at de har blitt alene. Fra Finnmark i nord til Mandal i sør har folk gått løs på oppgaven med liv og lyst. Nabolag, foreninger og familier har gått sammen om å strikke og sende luer.

- Jeg er virkelig imponert over Normisjons grasrotbevegelse. Det er utrolig hva vi kan utrette når vi står sammen, sier Johnsen.

- Hvor lenge tenker du at folk kan fortsette å strikke?- Alle luer som er under produksjon vil bli tatt vel imot, men vi ønsker nå å avslutte prosjektet for en tid. Dersom folk har lyst til å strikke mer, trengs det også babytepper til sykehuset, sier Kari Johnsen.

Turnè fullført, oppdrag utført!

2007-04-23T17:26:00.000+02:00

En uke er gått, og turnèen er over.
Det har vært utrolig kjekt å reise rundt å få lov til å fortelle om alt vi har sett og opplevd under uteoppholdet.
Jeg kan meddele at vi har fått bønnesvar! GUS 07/08 er fullt, og vi har fått 15 voluntører. I tillegg er det over 10 stk som står på venteliste på ulike land. Det er jo helt sprøtt!!!

Sonja og meg i Nepalidraktene våre

Og ellers knuste Vålerenga på søndag, og er storfornøyd med det. Hvem leder serien nå?? Brann!!! ;)

I love it!

Uka etter påske!

2007-04-16T18:57:00.000+02:00

Da er vi tilbake på GUS og det er klart for turnèuke!
Vi skal rundt om i hele Norge og fortelle om det vi har sett og opplevd i Nepal og alle dei andre landa. Vi skal inspirere andre til å gjøre det samme, reise ut, og bli gira på dette.

Reiser fredag 13. (hjelp) april og blir i Oslo til søndag. Videre utover uka besøker vi steder omkring Oslo, og helgen etter reiser vi til Hedmarkstoppen Folkehøyskole! Jippi! Dette blir bra ;)

Ha en fin uke!

Påskeferie i Bergen ;)

2007-04-16T18:42:00.000+02:00

Ja, det har vært en super påskeferie. Så deilig å være hjemme igjen og treffe familie og venner. Mange har jeg ikke sett på nesten et halvt år...

Fikk den herlige velkomsten med alle som møtte meg på flyplassen, og videre utover kvelden ble det bare bedre og bedre. Oa hele natten, oa hele da`n!

Helgen gikk vel stort sett med til å spise god mat, og være med familien, og endelig fikk jeg fikset litt på sveisen.

Mandag til onsdag koste jeg meg sammen med gode venner både på cafèturer og besøk rundt omkring.

Mej og Morten

Onsdag til søndag var jeg på hytten på Sotra, og innimellom der ble det en tur på byen igjen og et par fester. Konge det ;)

Mandag og tirsdag stresset jeg rundt for å treffe flest mulig, før jeg om kvelden tok flyet tilbake til Oslo og skolen. Litt nedtur at ferien har gått så fort, men samtidig har jeg jo kost meg utrolig mye ;)

Susanne, Anette, Camilla og Mej

Tusen hjertelig!

2007-04-12T10:42:00.000+02:00

Ville bare takke alle (familie og venner) som møtte meg på flyplassen fredag før påske, med blomster, godt humør, tårer, latter og heile sullamitten. Det satt jeg virkelig stor pris på!

Godklemmer fra Nepalijenten som nå har landet i Bergen til påske ;)

BERGEN!!

2007-03-30T15:26:00.000+02:00

Da var jeg endelig på vei hjem, helt hjem!!
Gleder meg som en liten unge.

Om du har lyst, så ta turen opp på Flesland kl. 20.00

Sees da, folkens!

Nepali/Norske-klemmer :)

Mat, mat og mere mat!!!

2007-03-30T15:24:00.000+02:00

Denne uken har vært preget av norsk, deilig mat. Menyen så slik ut:

Mandag: Kjøttkaker + is til dessert
Tirsdag: Pinnekjøtt
Onsdag: Laks
Torsdag: Ribbe + riskrem til dessert
Fredag: Grøt + frukt til dessert

Mmmmm. Herlig ;) Norsk (jule)mat!!!

Bildeoppdateringer!

2007-03-30T15:22:00.000+02:00

I Nepal var det noen ganger vanskelig å få lastet opp bilder på bloggen, så jeg har nå sittet og oppdatert det meste:

Uke 2 i Nepal – november 06

Landsbyopphold i Naayapathi – november 06

Nagarkot – desember 06

Thailand – januar 07

Februar: vi skal snart hjem – februar 07

I tillegg har jeg fått lagt innpå bilder fra
Trekkingen - del 1, 2 og 3
Hva har skjedd etter trekkingen?
13. mars til 17. mars

Sjekk det ut!

Den første uken på plass i Norge igjen!

2007-03-30T15:20:00.000+02:00

Våknet på mandag og litt forvirret over at jeg plutselig lå på rom alene (har sovet med 2-3 stk i 5 måneder), og at jeg lå i en god deilig, varm seng!
Det er rart å plutselig skulle gå på skolen, i stedet for å jobbe på dagsentrene. Det er merkelig å ikke ha masse trafikk og folk rundt seg overalt. Det meste er egentlig merkelig nå for tiden.

Mandag møtte jeg resten av GUS-gjengen, og det var skikkelig herlig å se dem igjen.
På skolen har vi hatt velkomstfest med humordiplomer for diverse sprell vi har funnet på under uteoppholdet, vi har hatt teamsamling og individualsamtale, vi har hatt timer om omvendt kultursjokk og vi har laget collager om litt av uteoppholdet vårt.
Vi har pakket ut kofferten fra reisen, men også bager og sekker som stod på GUS fra før.
Vi har begynt å bruke mobilene våre igjen, og det piper og kimer i alle retninger 24/7

Vi har hatt Aserbajdsjansk kveld og de har fått vist oss litt av hva de har opplevd disse 5 månedene.
Hildegunn, gamle læreren vår, var på besøk og viste stolt fram lille Halvor på 3 måneder. Så søt! Dere som kjenner meg, skjønner vel at det ble litt dulling med ham.

En vakker dag i Nepal var Hege den smarte ute og slengte litt me leppa. ”Jeg skal gå på tur hver morgen på GUS fram til påskeferien! Det var da ikke så lurt sagt. Men jeg har levd opp til det, og faktisk gått på tur, hver morgen kl. 07.15. Sporty hva?!?

Lørdag dro hele Bergensgjengen på Jessheim og på norske butikker! Ohje! 5 måneder siden sist. Vi tok turen inn til Oslo, først til Christoffer og Sunniva, og senere på kvelden til Anne Line, hvor vi var på bursdagsparty. Så koselig å treffe alle igjen. Og der ble vi til ut på søndags morgen…
Senere på dagen la vi i vei en gjeng, pakket sekkene med ved, pølser, appelsiner og kvikk lunch. Kledde på oss vintertøyet og hadde en kjempefin dag sammen på påsketur.
Vi spilte litt volleyball med Gerson, den nye læreren, og avsluttet dagen på Hus 2 med deilig Lasagne.

Søndag 18. mars!

2007-03-27T15:47:00.000+02:00

Da var dagen kommet, og vi skulle reise hjemigjen. Helt sykt hvor fort tiden har gått. 5 måneder har vi vært i Nepal, men det føles ikke slik.

Elisabeth og Alice kom bort for å si ha det kl 06.00 om morningen. Det kaller jeg sporty ;)
Sammen med Tulsa og Samjhana, styreren på gjesthuset, portvakten, konen og babyen, ble det et trist farvel da minibussen kjørte ut gjennom porten på gjestehuset, for siste gang.

Vi kom oss igjennom med 16 kg overvekt på flyplassen, og flyet tok av bare en halvtime etter det egentlig skulle. Vi kom til Doha etter 5 timer, og måtte løpe til neste fly. Der satt vi 8 timer til London, og så var det siste flyet fra London til Oslo.
Reisen gikk smertefritt, men med en del turbulens.

Vi landet på Gardermoen 23.30 og etter mye venting på bagasjen, kom vi oss endelig ut, og ble tatt i mot av Johannes! Mamma og pappa dukket plutselig opp, og det var kjekt å se dem igjen!
Vi kjørte direkte til GUS, der vi fikk norsk kveldsmat! Og traff igjen deler av GUS-folkene!
Fikk eget rom, og la meg ned i en god og deilig seng. Sov godt den natten!

Lørdag 17. mars!

2007-03-27T15:27:00.000+02:00

* Var deilig vær i dag, så satt ute og nøt det siste frokostmåltidet i Nepal…
* Vi pakket Cargo i dag, og det tok sin tid. Det ble visst alt for mange kilo…

* Vi var på party til babyen vår på gjestehuset som fylte 6 måneder. Siste Daalbhaat-måltidet vårt, og det ble nok litt for masse mat i magen da ja.

Typisk Daalbhaat. Mmm....!!

* Det ble avskjed med Tulsa (sjef på jobben) og Didi (hushjelpen vår), og det ble nok tårevått.

* Vi hadde jobbevaluering med Alice

* Om kvelden var vi hos Elisabeth og Kjartan på pizza og sangkveld. Det var avskjed med alle de norske.

Så pakket vi siste resten, og gjorde oss klar for hjemreise ;(

Fredag 16. mars!

2007-03-27T15:23:00.000+02:00

- I dag har vi kjøpt gaver og laget bildeplakater til dagsentrene.
- Jeg har begynt å se over litt ting, hva som skal sendes med Cargo, og hva som skal pakkes til GUS.
- Var på siste KAMSAM i dag

- Kl. 17.00 reiste vi til Baisepati, og hadde avslutning med HDCS og alle de ansatte på dagsentrene. Vi spise selvfølgelig Daalbhaat, og vi ble intervjuet om hva som hadde vært bra med jobben og Nepal. Vi gav gavene til dagsentrene, og tilbake ble vi overrakt noen nepali-drikkekanner. Jeje, Så nå må dere komme å prøve å drikke på ekte Nepalivis hos meg ;)

Lunch med ansatte på Dhobighat

Mani, Goma og Mana, mine jobbkollegaer på Jorpati-dagsenter

- Vi tok bilder med hele teamet og alle ansatte, og dette blir nok et rikt minne!

Var kjempetrist å si ha det til alle sammen, og det ble nok noen tårer i dag også ja.

Teamet sammen med Tulsa(sjef) og Alice (mentor)

Torsdag 15. mars!

2007-03-27T15:09:00.000+02:00

1. dagen uten jobb. Men alle var tidlig oppe likevel. Meg og Karri gikk til Thamel og fikk handlet litt småplukk og gaver. Siste gang i Kathmandu...
Denne gutten bor på gaten. Vi ble kjent med ham en av de første dagene i Kathmandu, Thamel. Han har vært min trofaste gatevenn gjennom hele Nepaloppholdet.

Tok meg en dusj, og deretter var det en ”venninne” i perleboden like ved oss, som laget Nepaliflette på meg. Må dessverre si at det ble litt merkelig med noe svart flettet inn i mitt blonde hår og noen jalla-jalla ting hengene i tuppen…

Om kvelden hadde vi avskjedsparty for alle våre nepalivenner og de vi har blitt kjent med i løpet av disse 5 månedene. Det pøsregnet, så vi ble sittende i garasjen med tepper på oss!
Spiste Daalbhaat, kaker, frukt og koste oss med preiking, tromming og Nepalidans. Vi koste oss veldig, og det ble trist å si farvel.

Onsdag 14. mars!

2007-03-16T07:10:00.000+01:00

Etter en motorsykkeltur i regnværet, var det bare å hive seg i dusjen, før jeg tok en taxi på jobb. I dag er det siste gang på Baisepati. Det var bare 9 barn der av 30 pga regnværet. Det sier jo litt…
Vi hadde fellesgruppe også her, og det gikk i tegning, pusling og bygging. På slutten spilte vi UNO med de ansatte og alle ungene, og det ble litt kosespising også her ;)
Da var det også siste gang vi har vært på jobb i Nepal på dagsentrene. Ganske merkelig å tenke på, siden vi har jobbet her i nesten 5 måneder nå.
Kommer nok til å savne jobben masse, både unger og ansatte og alt sammen egentlig. Jeg må nok definitivt tilbake en gang…

Tulsamiss og Keshumiss sammen med 6 av barna på Baisepati

Om kvelden var vi på siste teamsamling hos Elisabeth. Spiste deilig Nervarimat, og senere ble det sjokoladekake med sjokoladebiter!
Elisabeth hadde en fin andakt, og vi fikk et kjempeskjønt Nepalikort av dem. De hadde kjøpt en Nepalibarnebok til oss hver. Så søte! Så nå skal vi hjem å pugge Nepalibokstaver, slik at vi tilslutt en vakker dag kan lese denne boken om Musehuset.
Av oss fikk de blomster, cd og t-shorter vi hadde laget: Verdens beste mentor! Anbefalt av GUS-team 06/07. Det ble mye latter! Men også trist at det var siste teamsamling…

Tirsdag 13. Mars!

2007-03-16T07:05:00.000+01:00

Vi var på jobb på Jorpati for siste gang. Hadde en kjempefin dag, men det var dessverre bare 4 barn der, pga det regnet ute. Hadde fellesgruppe hele dagen, og vi puslet litt, bygget med klosser, spilte litt volleyball da været lettet, og vi spiste litt snop og kjeks og koste oss på slutten. Det var veldig trist at ikke alle barna var der, siden det var vår siste gang. Var trist å dra derfra, og tenke på at jeg kanskje aldri ser igjen disse barna. Men samtidig godt å vite at de har det bra på dagsenteret, og at de som jobber der gjør en kjempegod jobb!

Yanji og Nissan er god på Nepalidans

Etter jobben dro meg og Sonja til Naayapati, til Nepalifamilien vår for siste gang.
Spiste Daalbhaat og preiket og preiket og preiket og preiket. Det ble en sen kveld, men absolutt verdt det ;)
Vi sov over der, og dagen etterpå sto vi tidlig opp for å få vært litt med dem, før vi dro. Spiste frokost og preiket enda litt til, så var det på tide å si ha det. Vi kjørte motorsykkel hjem igjen, og det pøste ned. Kanskje like greit siden det ble noen tårer også…

Har hatt det utrolig bra hver eneste gang vi har vært i landsbyen, og har trivdes kjempegodt. Vi er visst hjertelig velkommen tilbake når som helst. Enten på besøk, eller for å bo der. Det vil nok alltid ha en spesiell plass i hjertet

Meg sammen med Sonja og Rahel, min Nepalisøster

Hva har skjedd etter trekkingen?

2007-03-16T06:44:00.000+01:00

- Vi har fortsatt å male Nemofisker på Baisepati, og satt igjen håndavtrykket vårt ;)
Endelig ferdig nå, og det ble kjempefint om vi skal skryte litt av oss selv...
- Vi har vært på KAMSAM for siste gang, og spist litt ekstra vafler
- Det har vært noen fine soldager, så vi har fått bittelittegranne farge i flaisen
- Vi har shoppet krydder og diverse så vi kan lage Daalbhaat når vi kommer til Norge!
- Vært på massasje etter trekkingen. Deilig
- Vært på siste Gudstjeneste på KICC
- Hatt min siste individualsamtale med May Britt
- Handlet litt smågaver til venner og familie
- Har hentet kjolen min, og er ganske fornøyd med den!

Trekking på Himalayafjellene! Del 1

2007-03-16T05:58:00.000+01:00

Da var endelig trekkingturen vi har ventet lenge på kommet.
3. mars hev oss i en taxi rundt 06.30 (tidlig!), og videre på bussen nedi Kathmandu.
I dag er det Holyfestival, og vi er veldig glade for at vi sitter på bussen hele dagen. Hele veien ble vi møtt med vannballonger, med både stein og farger i, så på en slik dag er det nok best å holde seg inne.

Vi kom endelig trygt fram til Pokhara, etter et par 7-8 timer. Fant oss til rette på hotellet, og deretter tok vi en båttur på den vakre elven. Midt utpå fjorden var det en restaurant vi padlet rundt. Det var masse fine fjell rundt oss, og små, søte båter, og plutselig fikk vi et bilde av ”Brudeferden i Hardanger” i hodene våre. Og då mintes vi vårt kjære, gamle, gode Norge.

Etterpå skulle vi rundt å kikke litt før vi skulle ta oss en matbit, og da møtte vi på noen gatebarn, som skulle dynge oss med vannballonger og pulver i alle mulige slags farger. Det endte med at de ikke fikk kastet noe som helst på oss, og at vi tilslutt spilte en liten ”fotballkamp” med dem. Kjempeartig, og de satte utrolig stor pris på at vi tok oss tid til dem.

Nepalesere på Holyfestivalen

Trekking på Himalayafjellene! Del 2

2007-03-16T05:57:00.000+01:00

Dag 1:

Søndag var det klart for paragliding. Dvs de andre jentene på teamet skulle paraglide. Det som er saken, var at Karianne ble syk og kunne ikke være med på verken trekking eller paragliding, og hva skjedde da? Jo, etter mye fram og tilbake og press fra de 4 andre teammedlemmene, var det jeg som måtte inntre i Kariannes rolle. Og no tenker du sikkert: WHAT!!!! Du paraligde? Sikkert! Men det er faktisk helt sant. Jeg paraglidet!!! Og gjett om jeg er stolt ;)
Var pissnervøs da vi satt i minibussen og kjørte lengre og lengre oppover på et høyt fjell. Pokhara ble mindre og mindre og vi kom høyere og høyere.
Så kom vi opp hvor vi skulle paraglide fra. Og hjelpes meg. Vi skulle løpe ut i luften! Retten og sletten ta sats og slenge oss utenfor fjellkanten.

Gjett om jeg var nervøs der jeg stod, på toppen av fjellet, og så utover fjellskranten som jeg snart skulle løpe utenfor.
Jeg ble festet på en slags ryggsekk, og deretter ble ”fallskjermen” lagt utover på pakken. En haug med tråder, og jeg tenkte de verste tanker. Hva viss det blir floke på tauene? Hva hvis ikke fallskjermen holder oss? Ned kommer jeg jo alltids, men blir det mens jeg fortsatt er i livet eller? Jadda, litt seriøse tanker her, men det var faktisk akkurat det eg tenkte.

Hild Eirin var første man ut, deretter Sonja og Margareth. Meg og Marit stod igjen, og nå var det ingen vei tilbake…

Jeg fikk instruksjoner om hvordan ”lettingene” skulle gjøres, og jeg fikk beskjed om å løpe når hun sa: Now! Jeg hadde tenkt å ha videokameraet med meg, så det hang og slang rundt halsen. Mens jeg sto og dikiderte og prøvde på best mulig måte å gjøre dette sikkert, ropte hun: Now! Og jeg satte i gang å løpe og tvihold på kameraet. Men plutselig skrek hun: Stop! Og det viste seg at ”fallskjermen” ikke hadde ”åpnet” seg. Dette gjorde ikke akkurat nervøsiteten min bedre. Nei, tvert imot! Dette skjedde 3 ganger før vi endelig kom oss av gårde, og vi løp utenfor fjellet. Nå var det i hvert fall ingen vei tilbake!

Men det gikk overraskende bra. Hang og dinglet ute i løse luften, etter bare noen tråder og noe som liknet en ballong. Og plutselig satt jeg der, med en fransk dame bak meg, og måtte stole fullt og helt på henne.
For å komme oss oppover måtte vi snurre rundt og rundt pga vinden og etter hvert var vi faktisk over fjellet vi hadde løpt utenfor. Utrolig kult. Og utrolig høyt ned!!!
Det var ganske bra vær, og det var ikke mye ”turbulens”!
Etter 10 min klarte jeg endelig å stotre fram videokameraet, og få filmet litt direkte fra luften. Kult ;) Men var utrolig redd for å mistet det da. Ikke akkurat skikkelig bra festet rundt halsen liksom.

Vi hang og dinglet i 30 minutter, og det var en utrolig bra utsikt over Pokhara og Himalayafjellene. Fikk litt følelsen over hvordan det er å være en fugl! Vi fløy liksom bare av gårde, med vinden. På vei ned svirret vi over en innsjø, før vi tilslutt landet. Vi måtte løpe et stykke for å bremse farten, og jeg var ganske glad da jeg hadde fast grunn under beina igjen.

Var utrolig nervøs før paraglidingen, men etterpå var jeg helt i hundre. Ganske skjelven etter å ha klamret meg hardt fast, men fy så stolt! Alle de andre var kvalme, men jeg merket ingenting heldigvis. Og så tok vi minibussen tilbake til hotellet…

Meg sammen med den franske instruktøren min, og tingen vi satt å dinglet oppi

Trekking på Himalayafjellene! Del 3

2007-03-16T05:35:00.000+01:00

Da vi hadde kommet oss til hektene igjen, kjørte vi 1 ½ halv time i minibuss til startpunktet for trekking. Og da var det bare å begynne å gå...

Vi gikk 30 min før vi stoppet for litt lunch. Så bar det oppover i ca 3 timer, før vi endelig kom til Lodgen vi skulle sove i.

Dag 2:
I dag startet vi hardt, med 3000 trappetrinn! Da var det godt med energipåfyll på toppen ;) Marit var ganske dårlig, så måtte gå i rolig tempo.
Gikk fra trappetrinn til å gå inni ”jungelen” og så til å gå i snø. Ganske merkelig klima!
Etter 4 timer var vi framme til neste Lodge, og der ble det dusj, middag og Nepalidans!

Dag 3:
Sto opp 0500 og begynte å gå. Skulle til PoonHill på 3210m, og måtte omtrent løpe opp for å rekke det vi skulle, nemlig se soloppgangen! Var utrolig fint. Utsikten var helt klar og vi så fjellene på ganske nært hold. Kjempefint når solen steg opp bak ett av fjellene, og lyste opp alle fjelltoppene rundt.

Meg og Margarita med fine fjell i bakgrunnen

Vi gikk i snø i 3 1/2 time oppover ;) hadde 2 timer lunchstopp, så Marit fikk hvilt seg litt.
Så gikk vi ned igjen 2 ½ time, og måtte ta inn på en Lodge 2 timer før vi egentlig skulle. Der ble det middag og vi satt rundt bålet og koste oss.

Jenta som trenger mye trim

Dag 4:
Siden vi ikke kom fram til Tadapani igår, måtte vi gå 2 timer ekstra i dag. Der hadde vi tepause og utsikten var enda bedre. Var nært Himalayafjellene, og de var utrolig svære! Nydelig!
Gikk 30 min og hadde lunch der. Marit var bedre, så vi kunne heldigvis ha litt tempo. Men vi måtte likevel avbryte 6 dagers turen vi skulle på, og heller ta en 4 dagerstur på 5 dager. Litt skuff, men det var jo ikke så mye annet å gjøre…
Etter 30 min til, kom til Lodgen vår der vi satt oss ute i solen å drakk kakao og spiste norsk melkesjokolade. Herlig!

Nydelig vær!

Dag 5:
Idag gikk vi i 4 ½ time, kun småpauser. Kom til samme lunchplass som første dagen, og vi måtte vente på minibussen som skulle ta oss til Kathmandu i nesten 2 timer. Ganske slitsom, ettersom vi var trøtte og slitne etter all gåingen, og ville hjem fortest mulig.
Så la vi i vei mot Kathmandu, og etter mange timer i mørket, med forbikjøringer og diverse irriterende Nepalisanger, var vi trygt framme på gjestehuset igjen rundt 23.30. Da var det bare til å hive seg i dusjen, og deretter rett i seng!

Fantastiske fjell, ikke sant?

Fredagsbrevet: Snøvær og Strømsparing!

2007-03-10T19:42:00.000+01:00

Alice Holmen t.v sammen med norske studenter i praksis i Nepal og nepalesiske venner.

”Og fuglene synger og jeg må le!” Nå tror jeg våren er kommet, men for to uker siden snødde det i Kathmandu for første gang på 62 år. Slå den!" skriver Normisjons utsending Alice Holmen, ukens utvalgte skribent i Fredagsbrevet.

Demonstrasjoner igjen

Her fra disse kanter er det stadig noe å berette. Aldri en kjedlig vanlig uke og stadig nye hensyn man må ta i hverdagslivet. Den siste måneden har igjen vært fylt av streiker og demonstrasjoner. Undertrykte folkegrupper som ønsker å markere sine meninger leder an voldelige demonstrasjoner, stengte veier som fører til stor mangel på blant annet bensin og gas. Det sies at i løpet av de tre ukene med demonstrasjoner på Tarai (sør- Nepal) i januar i år ble det drept flere enn i april- revolusjonen i fjor. Nå for tiden er gatebildene er ofte preget av utallige biler som står etter veien i kø for å få fylle bensin. I slutten av januar kom det en lang rekke tankbiler med bensin som ble eskortert til hovedstaden. Mange hadde da stått i utenkelig lang kø langs veiene her i to eller flere dager for å få bensin. Både motorsykler og biler. Og de får da fylle kun to-tre liter hver! Gass er også et stort tema ettersom mange er uten gass til å koke mat på.

Når veiene stenges ved demonstrasjoner ser det slik ut langs ringveien, alle bilene står bom stille.

Strømsparing er også et hett tema for tiden. På grunn av dårlig med vannmagasiner til å spare vann som kan gi strøm, er det nå strømsparing 36 timer i uken per husstand. Da det ikke regner særlig på denne tiden av året er det ikke mulighet for å produsere nok strøm til hele befolkningen til alle døgnets tider. De siste ukene har timeplanen for strømsparing økt og økt. I april når vi makspunktet for strømsparing som blir 12 timer per døgn per husstand. Jadda, vi gleder oss veldig til det! Hodelykt og stearinlys er en viktig ting i mitt liv skal du vite!

Aktivitetsdag

Lek med ”fallskjerm” var veldig populært. Alle barna deltok uansett funksjonshemming!

Jeg utfordret Gå Ut Senterets studenter til å arrangere aktivitetsdag for barna ved dagsentrene våre i Kathmandu. Norwegian House tok hjertelig imot oss og lot oss bruke det flotte uteområdet de har utenfor gjestehuset. Barna koste seg med all leken som studentene hadde planlagt, og det var en fryd for ergoterapeuten å se gleden barna viste i deltakelsen. Gå Ut Senter- teamet gjorde en glimrende jobb med dette arrangementet!

Herlig bilde? Margaret fra GUS-teamet og to av barna ved ABBS.

På flyttefot

De siste ukene har vært preget av flytting. Som jeg tidligere har fortalt har vi fått ett nytt bygg for det største dagsenteret vårt, samt kontoret til HDCS. Vi er nå alle under samme tak i et flott nytt bygg. Dagsenteret er historisk på mange måter. Det har blitt meg fortalt at det er det første bygget i Nepal som er tilrettelagt for funksjonshemmede barn. Nok en grunn for ergoterapeuten til å glede seg! Bygget var allerede tegnet og ferdig planlagt da jeg ankom Nepal i fjor på denne tida.

Bønneemner:

- Politisk situasjon i Nepal

- Arbeidet til HDCS og ABBS dagsentrene

- Forhandlinger mellom HDCS og myndigheter for å få gratis visa til ekspertise fra utlandet

- Siste ukene i Nepal for team -jentene fra Gå Ut Senteret

- De kristne i Nepal

Beste hilsen til deg fra Alice

Artikkelen er hentet fra normisjon.no

Babyluer til Nepal!

2007-03-10T19:30:00.000+01:00

Den første babyen i Okhaldhunga i Nepal som kunne dra hjem fra sykehuset med lue og babyteppe strikket i Norge.

Strikkeglade Normisjonsvenner ble på nyåret oppfordret til å strikke babyluer til de nyfødte ved sykehuset i Okhaldhunga i Nepal. Mange har tatt utfordringen og luene strømmer inn.
Før Normisjons utsending Kristin Bøhler på nyåret dro tilbake til sykehuset i Okhaldhunga, sendte hun ut oppfordringen om å strikke luer til de nyfødte ved sykehuset hvor hun arbeider sammen med ektemannen Erik Bøhler som er lege. Kristin sier mødrene pakker de nyfødte inn i underskjørt, ofte fryser barna på hodet. Nå strømmer luene inn til Normisjons hovedkontor som videresender til Nepal. - Jeg sender et bilde av en flott liten pike som ble født her, skriver Bøhler. - Hun fikk gleden av den første luen. Jenta fikk også lappeteppe fra en S-klubb i Bergen. Det var svært kjærkomment for moren som kjemper en kamp for de to barna sine. Både mannen og svigermoren drikker.

Artikkelen er hentet fra normisjon.no

Februar nærmer seg slutten, og da ser det slik ut:

2007-03-10T19:17:00.000+01:00

- Vi har kommet tilbake til Kathmandu etter Okhaldhungatur
- HIST - jentene har flyttet, eller rettere sagt blitt kastet ut av gjestehuset
- Vært på teamsamling hos Alice og daalbhaat hos Didien vår
- Flyttet dagsenter og begynt å jobbe der, på Baisepati. Det er faktisk det første bygget som er tilrettelagt for funksjonshemmede i Nepal!
- Vært på ambassadevafler for siste gang
- Bestilt kjole ”jeg” skal sy meg

- En helg i Chitwan:

Vi har vært i Chitwan, nasjonalparken. Vi satt fast i trafikkork i 4 timer!, men avsluttet dagen med en nydelig solnedgang fra hotellet. Vi traff 15 norske turister, og var overlykkelig for å treffe noen andre norske enn våre egne teammedlemmer!

Dagen etter padlet vi i kanoer, og så på krokodiller. Jepp, det stemmer. Krokodiller i samme elv som vi padlet i! Fikk øye på 3 stykker, og skal innrømme at det var en skummel tanke om de plutselig angrep...
Men det gjorde de heldigvis ikke, og vi gikk av båten. Midt inni jungelen. Herfra gikk vi på Jungelwalk, og beskjeden vi fikk var: Hvis dere ser noen skumle dyr, for eksempel nesehorn eller tigre, må dere løpe for livet, helst sikksakk for å prøve å forville dyret. Eller evt klatre opp i et tre, om det tilfeldigvis er et i nærheten! Ohje, og der gikk vi med sekker og kamera og videokamera og i slipperser. Hadde jo vært utrolig lett å bare løpe eller klatre ja. Men det slapp vi heldigvis. Vi så enda flere krokodiller, masse ekle insekter og ferske bjørnespor, nesehornspor, apekatter og litt forskjellig.

Senere på dagen badet vi med elefanter. Utrolig kult å sitte rett på en elefantrygg! Veldig høyt, men det var jo ok det! Og på elefanten humpet vi avgårde, den spaserte ut i vannet, og plutselig heiv den oss av en etter en. Ganske morrosamt i grunnen! Eneste ulempen var at alle klærne ble våte. Og at elefanten stakk. Den hadde nemlig lange, stive hår på hele kroppen!

Her har meg, Margaritha og Sonita fått oss en dukkert!

Da vi hadde fått på tørre klær, fikk vi ri på elefanter. Da satte vi på elefantryggen i 2 timer, og vi kom dypere inn i jungelen enn da vi gikk selv. Vi kom tett innpå nesehorn, rein, hjort, apekatter, vi så enda flere krokodiller, vi så nylagt bjørnebæsj og ferske tigerspor. Men vi så nok ikke noe tiger dessverre... ?!?

I det siste har vi også:
- Fornyet visumet, og måtte GÅ til Kathmandu pga band (stengte veier).
- Vi maler Nemofisker rundt badebassenget på det nye dagsenteret. Det blir faktisk konge!
- Vi har blitt bombandert med vannballonger. På lørdag er det festivalen Holy her, og det betyr vannballonger og farger!

SKIT skjer !

2007-03-10T18:48:00.000+01:00

Ja da skal det endelig handle om den berømte Nepalidoen! Har blitt en livserfaring rikere, og nå snakker jeg om det som skjer når man gjør sitt fornødne. (Advarsel: ikke les videre om du synes temaet er ekkelt, eller har på følelsen av at det kommer til å bli det. For det gjør det… )

Man tenker kanskje at dette er et litt privat område. Men den gang ei. Her i Nepal er det ganske sosialt å gå på do. Og gutter: dere som klager på at vi jenter går på to og to på do i Norge, dere kan bare høre nøye etter nå. Her i Nepal har de nepalidoer på rekke og rad. Her en dag var vi på kino, og da viste det seg at det var 7 ”doer” ved siden av hverandre. Skillebrett i mellom? Neppe! Her må du gjøre ditt fornødne, så får det heller bare stå til!

I Nepal er dokulturen radikalt annerledes enn i vestlige land, som for eksempel i lille Norge. I en bakgård finner man et skur. I skuret finner man et hull. That`s it!
Hvis man går opp i gradene, er hullet kanskje laget av porselen. Om døren kan lukkes eller ei, er som å vinne i lotto! Lukten? Bør ikke nevnes!

Skal innrømme at det er ganske stress å stå på do! Man kan bli ganske sliten i beina til tider. Særlig om du har en skikkelig dassdag for å si det sånn. Det skal bli nokså kjekt å komme hjem til Norge å tisse normalt igjen. ( Tisse som i tisse, og ikke tisse som i å tisse bæsj! Bokstavligtalt!)
En annen ting som er stress, er å holde kurtaen borte fra det hele. Det likner en lang kjole, og buksen er vid og stor, noe som sier seg selv at den lett kan gå nedi bakken. Det hadde jo vært litt drit! å søle på seg.
Og oppi alt dette skal en klare å tørke seg samtidig!

Ja det er utrolig hvor vanskelig det skal være...

Etter noen besøk, finner man raskt ut at dopapir ikke eksisterer her. Det regnes som personlig utstyr, og må medbringes av den enkelte (snakker om ”turister” nå, for det er nemlig ingen nepalesere som bruker dopapir).
Så hvordan vasker da de lokale seg bak?
Dette er et tabubelagt tema mine lokale venner unnlater elegant å besvare!

Min forløpige konklusjon involverer vann. For ved ethvert toalett ligger det en vaskebøtte med vann, samt en liten øsekanne. Alt i alt kan dette også være svaret på hvorfor Nepaleserne kun spiser mat med høyre hånd!

Så hvordan ser da en Nepalido ut?!?

Dette er en nepalido på et norsk gjestehus i Okhaldhunga. Ikke så gale vel?!

Men andre steder kan det se slik ut:

Ja, hva sier du nå? Frister det? Dette er altså nepalidoen fra Nasjonalteateret og operaen i Kathmandu. Verdt å nevne er at på de flottere hus, der det mot formodning er porselenstoalett av vestlig standard, er det fremdeles intet dopapir. Likevel er vannbøtta borte, og inn er det kommet en hendig hånddusj.

Velkommen til et toalettbesøk i Nepal ;)

Beklager om noen føler seg støtt eller truffet av dette innlegget…

Artikkel: Okhaldhunga !

2007-03-09T03:46:00.000+01:00

Etter en måneds jobbing ut på nyåret, var det endelig klart for Okhaldhunga. En fjellandsby som ligger en flytur og 4 timers gange fra Kathmandu hvor årets Gus-team bor.

Torsdag 15. februar satte vi kursen mot Okhaldhunga. Allerede på GUS var misjonær Kristin Bøhler og fortalte oss om turen, så dette hadde vi sett fram til.

Flyet vårt skulle gå 08.00, men pga litt tåke var hele flyplassen stengt, og alle flyavgangene var kansellert eller delayed. Det innebar masse venting og først kl. 13.00 kom vi oss av gårde.

Vi tok et bittelite fly med plass til 12 passasjerer, der vi var 6 av dem! Vi hadde nydelig utsikt til Himalayafjellene, og etter 30 min med humping, bråk og enda mer humping, gikk flyet stupende ned for landing, og vi landet på det lille jorde som de kalte ”flystripe”.

Og slik så det ut...

Så var det bare å ta beina fatt. Vi gikk oppover i 4 timer før vi endelig var framme, og klare for å slappe av. Men der tok vi feil, gitt! Det bar av sted rett på husfellesskap hos noen av naboene. Der ble det lovsang og bønn, og vi delte alle et vers fra Bibelen.

Fredag besøkte vi Okhaldhunga Sykehus. Vi ble vist rundt på avdelingene, og vi fikk med oss litt av legevisitten med Dr. Erik Bøhler. Vi hilste på leger og pasienter, og vi lærte noen barn (pasienter) å leke med Jojo.
Vi var også innom ernæringssenteret og sosialkontoret hvor Kristin jobber. Vi fikk innblikk i hvordan systemet fungerer, og det er utrolig å høre hvor mange mennesker de har hjulpet.

En tur på søndagsskolen hørte selvfølgelig med, på en fredag! Der var det 40 små barn som lærte om Jesus, og de sang for full hals og apet etter bevegelsene våre når vi lærte dem Sweet the Melodi. Nepaliteamet sammen med søndagsskolebarn

Vi var på HAT-basar og der kommer alle langveisfra og selger varene sine. Noen av dem hadde gått flere timer, og det med alle varene på ryggen! Vi som har vært der, vet at det ikke er noe lett sak, med så masse trappetrinn og smale stier.

Lørdag var vi på ungdomsmøte i kirken og etterpå skulle vi på en fjelltopp å nyte utsikten, spise lunch og dele vitnesbyrd. Men midt under møtet fikk de beskjed om at en gammel dame fra kirken, døde på sykehuset. I Nepal har de begravelse bare noen timer etter dødsfallet, og det endte med at vi fikk med oss den første kristne begravelsen i landsbyen.
Det holdt sted hjemme hos den døde, og hun ble begravd langt oppi fjellene! Vi la hver sin røde rododendron på graven, og det var fint å få ha vært med på det.

Mandag var vi på skolebesøk på Democracy day, og de hadde laget program med nepalidans, sang og taler til ære for oss. Etterpå lærte vi dem litt om Norge, og jeg må innrømme at det ikke var helt lett å få noen 3-5åringer til å forstå engelsk. Men de fikk med seg at Norge var dobbelt så stor som Nepal, og de var også veldig opptatt av at vi spiste mye brød. Noen lurte fælt på hvorfor vi kom til Nepal hvis vi hadde så vakker natur i Norge!

Vi fikk blomster da vi kom og senere ble vi utdelt blomsterkranser og enda flere blomster. Vi følte oss rett og slett som Mette Marit. Det eneste som manglet var vinkingen!

Se så fine vi ble...

Så var det på tide å vende nesen mot Kathmandu igjen, og kl 05.00 startet vi å gå. Turen tok 3 timer, og vi fikk med oss en nydelig soloppgang. Nå var Okhaldhungaturen slutt.
Trodde vi!
Da vi kom til Rumjatar fikk vi beskjed om at flyet vårt var kansellert, og grunnen til det var det ingen som visste. Kanskje var det bare pilotene som ikke gadd å fly nedom Okhaldhunga… Men dagen etter gikk flyet som planlagt, bare 4 timer forsinket!

Vi har fått sett og opplevd utrolige ting i løpet av 5 dager. Vi har hørt mange historier om enkeltpersoners liv og troshistorie, og vi har kommet tett innpå menneskene som lever i denne landsbyen. Vi vil alltid ta dem med oss i forbønn og noen ekstra tanker går det nok til dem i de kalde vintertider.

Jeje! Hej hvor det går...

2007-02-23T18:41:00.000+01:00

Da var vi tilbake fra Okhaldhungaturen, en dag forsinket pga flyet ble kansallert (halvveis forberedt på den ja).
Mer om Okhaldhungaoppholdet kommer neste uke... forhåpentligvis!

Imorgen, lørdag reiser vi til Chitwan, en nasjonalpark og jungelen her i Nepal! Blir der til mandag kveld, så får prøve å blogge litt neste uke heller.

Ha en flott helg alle mine fans og venner ;)

Godklemmer fra snuppelina i Nepal ;)

Okhaldhunga!

2007-02-14T10:16:00.000+01:00

Ja da var endelig tiden kommet for Okhaldhungaturen vår. Reiser imorgen tidlig (grytidlig) og er tilbake neste tirsdag. Det er hvertfall det som er planen, så får vi se. Flytider og sånt er visst ikkje helt stabilt her, og om det er dårlig vær (litt duskregn), går ikke flyet. Men,men.

Ha en flott uke til vi snakkes igjen!

Godklemmer fra Hegejento som e på oppdrag ;)

Det SNØR i Kathmandu!

2007-02-14T10:05:00.000+01:00

Ja, no skal eg sei deg. Veit ikkje ka som skjer med klimaet for tiden, men idag fikk Tulsa (sjefen vår) telefon om at det snødde i Jawalakhel (der vi bor). Nokken få minutter seinere snødde det på jobben også. Nepaleserne så på hverandre, og lo og smilte og hylte (for de hadde aldri sett slikt før), mens vi løp ut i sluddet og tok gladelig imot det!!

Ja, så kaldt er det altså her for tiden...

2007-02-11T11:17:00.000+01:00

Kirtipur!
Onsdag 7. februar tok vi turen til Kirtipur og et døve- og blindesenter. Vi fikk omvisning der, og se litt av det elevene drev med. Det var alt fra musikk, til leire og lyslaging. De solgte produktene som de laget, så det ble nok litt shopping på meg ja. Ble veldig fascinert av noen små barn som satt og leste blindeskrift, og jeg lærte meg A, b, c, d, e ;)

Flytting!
Etter teamsamling hos Alice, kom vi hjem i 22.30 tiden, og fikk vite at meg og Marit måtte flytte inn på nytt rom, siden det kommer en ny gruppe fra NLA i Bergen i morgen. Det ble litt stress siden det var så sent, så endte med at jeg bare lempet alt inn på det nye rommet og opp i sengen. Så nå skal jeg bo med Karianne og Hild Eirin den siste tiden av Nepaloppholdet.

Jorpati!
Endelig var dagen kommet da jeg skulle få jobbe på Jorpati igjen. Har ikke jobbet der siden før jul, så det ble et bra gjensyn med både ungene og de ansatte. Det var så utrolig herlig å være der igjen. Puslet litt med dem, spilte et par spill, og var ute og spilte fotball, volleyball og basket. Koste meg skikkelig, og satser på å komme tilbake dit en gang før jeg drar hjemigjen.

Etter jobb dro meg og Hild Eirin til landsbyen og Nepalifamilien min. Der sov vi til dagen etterpå, og det gikk for det meste i preiking, matlaging og et UNO - spill som Indiateamet har lært oss ;)
Vi ble kjørt hjem på motorsykler, og gjett om det var kjekt. Og så midt i den cratzye trafikken! Ohje :)

Februar. Hjelp! Skal snart hjem...

2007-02-11T09:50:00.000+01:00

På kino i Nepal!
Vi har vært og sett skikkelig Bolliwoodfilm med de ansatte på dagsentrene. En dramatisk hindifilm, der handlingen var helt enkel. Mor, far og sønn feiret bursdagen til sønnen. Faren gifter seg med en ny, og får en datter og en sønn til. Dermed blir det full slossing mellom disse 3 barna, og det går utover flere. Det ender med at noen blir saget i to, noen blir skutt med pistol så de fikk et åpent sår tvers igjennom brystet og noen får kappet av en finger eller to. Cratzy film. Varte i nesten 3 timer, og var på Nepali. Je,je!

Dans og Daalbhaat!
Torsdag 1. februar tok vi turen på dans og daalbhaatkveld. Vi ble tatt imot ved at vi fikk en velkomst-tika i pannen. (Rødt, hindimerke). Vi satt på kjempelave bord og stoler, spiste med fingrene og vi fikk stadig påfyll når det var tomt på fatet. Som underholdning ble det utført 6 forskjellige danser. Artig ;)

Japansk bad!
Fredag var vi på Japansk bad. Var ikke det deilig, så vet ikke jeg. Det var kokvarmt vann, ca 41 grader i vannet. Vi fikk på oss stygge ”kjoler” som dekket fra brystet og helt ned til leggene. Bikini er jo en uting her i Nepal! Det var en svær utestamp og om vi ville ha noe å drikke eller spise, kunne vi ringe i en bjelle og så ble vi servert alt på badekanten. Lovely!

Her sitter vi i de fine "badedraktene" våre, og koker oss i 42 grader

Boudha
Meg, Karianne og Sonja tok turen til Boudha, den største buddhistiske stupaen i Nepal. Helt vanvittig, og vi besøkte et bønnerom. Skikkelig luguber stemning, der buddhistene satt å ba og mediterte i kor.

Likbrenningsplassen
Videre gikk vi til likbrenningsplassen, og ble guidet rundt der. Fikk se når de brant likene, og det var ganske spesielt å tenke på at det faktisk er mennesker de brenner. Det var kun menn som fikk være tilstedet, og eldstesønnen må barbere vekk alt håret på hele kroppen. Det er også eldstesønnen som skal tenne det første lyset, i munnen på liket.

Siste nytt i slutten av januar!

2007-01-30T12:58:00.000+01:00

* Alle har hatt seg en sykdomsrunde men er bedre nå
* Vi har spilt mye UNO - spill som vi lærte av Indiateamet
* Vi har hatt teamsamlinger, både med og uten mentorer
* Jeg har spist biff på Fransk restaurant! Mmm…
* 3 av oss har vært forsangere i kirken på KICC
* Alle veiene har vært stengte 2 dager pga maoistene
* Vi har hatt norskkurs med en som skal flytte til Norge
* Strømsparingen har gått fra 2 dager til 7 dager ;(
* Barnevakt for Gullbråungene
* Kamsam på Ambassaden og truffet flere norske som er kommet til Kathmandu
* Vi har vært i Thamel på shopping og på New Orleans og hørt på livemusikk
* Vi har lært oss å lage Daalbhaat av hushjelpen til Elisabeth (prøvd hvertfall)
* Vi har hatt fri i dag pga offentlig holiday
* Tiden går alt for fort, og det er veldig kort tid igjen her…

Januarhelg 19. -21. ;)

2007-01-30T12:52:00.000+01:00

AKTIVITETSDAG FOR DAGSENTRENE!

Fredag 19. januar tok vi jobben med oss hjem, på gjestehuset, og hadde en sportsdag med alle ungene på dagsentrene.

Vi startet med to fellesaktiviteter og deretter delte vi opp i grupper og hadde sirkeltrening. Vi serverte nudler før de gikk hjem med hver sin ballong i hånden ;)
Det ble en vellykket dag for både unger og ansatte, og vi fikk mye skryt for arbeidet vi gjorde!

Kirti og Anjo

SYKKELTUR TIL ANANDABAN!

Lørdag leide vi oss sykler, og la i vei. Alice, Hild Eirin, Karianne, Margareth og meg. Vi syklet i ca. 3-4 timer tilsammen. Det var åpen dag på et sykehus, og der tok vi turen innom. 400 trappetrinn opp til sykehuset. Ganske sprøtt!
Der kunne folk komme og få klær, være med på ulike aktiviteter på uteplassen, og få omvisning på sykehuset. Vi hang oss på der, og ble vist rundt på alle avdelingene. Det var hovedsakelig et Leprasykehus, og vi fikk se pasienter som hadde amputert både armer og bein, og noen var også spedalske. Videre var det pasienter med sårskader, noen som måtte på opptrening på fysioavdeling og det var også et læringssenter der. Vi var innom laboratoriet, der vi fikk se på tuberkuloseforskning, og vi var innom undersøkelsesrom og føden. Synd det ikke var en fødsel i gang der azzå…

Vakkert landskap i Nepal

CENTRAL ZOO!

Søndag var det stengte veier her i Nepal, og da fikk vi endelig tatt turen til Zooen like ved oss. Der så vi alt fra krokodiller til firfirsler, slanger, tigre, bjørner, fisker, fugler, kenguruer og hele pakken. Gleder meg til å vise filmen til ungene ;)

Litt av en glad-helg i Nepal :)

Sjapp oppdatering på ka som har skjedd etter jul:

2007-01-30T12:35:00.000+01:00

-Vi har kommet tilbake fra ferie i Thailand, og det var utrolig rart å være tilbake her i Nepal. Men godt!
-Vi har begynt å jobbe igjen, og det var herlig å treffe unger og ansatte igjen
-Vi har byttet rom, så nå sover jeg med Marit
-Har trent litt (ett av nyttårsforsettene)
-Skrevet GUS-rapporter fra ferien, og observasjonsoppgave for desember
-Vært på teamsamling hos Alice
-Blitt ”TV-kjendiser”. (Meg, Marit og Karianne kom i bakgrunnen på en treningsvideo de laget her i Nepal)
-Vært på Kamsam, truffet flere norske som har kommet til Kathmandu
-Det har kommet 5 studenter fra HIST i Trondheim, som skal være her til mars
-Vi har truffet Kristin og Erik Bøhler, og planlagt Okhaldungaturen vi skal på i midten av februar
-Jeg har skrevet GUS-artikkel om Dagsentrene
-Vi har hatt filmkveld hos Eldrid (lærer)
-Vi tok en sjanse, og spiste på Nepalisjappe like over gaten!

Hektiske dager på jobb i Nepal

2007-01-22T10:46:00.000+01:00

Et fargerikt Nepal-team i har hektiske dager på dagsenter i Kathmandu

Her i Kathmandu, Nepal, er hverdagslivet begynt for fullt, etter en lang og deilig juleferie sammen med Indiateamet. Nå har vi ladet batteriene, og er klare for en ny innsats på jobb.

Årets GUS-team jobber på 3 ulike dagsentre for funksjonshemmede barn. Barna er mellom 4 og 19 år, og antall unger varierer fra 8-25. Her drives det omsorg og opptrening for denne sårbare gruppen av barn. Funksjonshemmede er nemlig ikke særlig verdifulle her, og trenger all kjærlighet og støtte de kan få. Dette er en av våre hovedoppgaver, å få barna til å føle at de er verdt noe, og at noen ser dem.

Vi trives godt på dagsentrene, alle sammen. Både unger og ansatte er utrolig herlige. Vi lærer oss mer nepali for hver dag, og da blir kommunikasjonen lettere også. Arbeidsdagen byr på mange utfordringer. Vi starter med en sangsamling, før vi deler oss opp i mindre grupper. Der pusler vi, tegner, bygger med klosser og danser. Noen lærer seg alfabetet, og til og med litt engelsk. Etter to timer er det mat å få, og deretter skal barna ha seg en liten lur. Det skal sies at det ofte blir mer tull og tøys enn soving. Dagen slutter med fellesaktiviteter eller grupper igjen, før barna blir hentet.

Noen barn er mer krevende enn andre, og i løpet av en dag, kan du nok regne med å bli lugget, sparket, slått eller liknende. Men til tross for dette, er vi blitt kjempeglade i alle barna, og gruer oss mer og mer til å reise fra dem i mars. Det spesielle med å jobbe på dagsentrene, er at ingen dager er helt like. Vi vet aldri hva som møter oss. Men en ting vi helt sikkert vet, er at vi har en med oss, som følger oss gjennom hele dagen.

Av Hege Edvardsen
Publisert: 22.01.2007
© 2007 :: Gå Ut Senteret, N-2090 Hurdal, Norway

Artikkelen ligger også på www.gus.no, skolens side!

Bildeserie:

Her er Keshu, daglig leder på Dhobighat, og 4 av barna på dagsenteret. Foto: Hege Edvardsen

Noen av barna sammen med Tulsa (i midten), leder for dagsentrene. Foto: Hege Edvardsen

Watt to do, watt to do

2007-01-20T19:21:00.000+01:00

Her er en liste over 35 ting en kan gjøre når en er syk her. Ganske mye artig:

- Lese Donald eller Se og Hør som en har fått tilsendt hjemmefra
- Løse kryssord eller suduko om en orker
- Spise tabletter
- Telle tabletter
- Skrive brev
- Tenke
- Sove videre når de andre går på jobb
- Plage andre
- Sitte / ligge i sengen hele dagen
- Få trøst
- Kjede seg
- Lese Nepali
- Ligge og verke
- Kjede seg
- Blogge
- Telle sauer i håp om å sovne
- Ligge med laptopen på fanget
- Snakke med folk som tilfeldigvis passere
- Sende mail
- Kjede seg mer
- Være inne hele dagen
- Skrive oppgave til skolen
- Lese på bloggen til alle du har på listen
- Telle hvor mange biler som tuter utenfor vinduet
- Høre nøye etter hver eneste gang det kommer et fly
- Tenke på alt en vil gjøre før en reiser hjem fra Nepal
- Tenke på hva en vil kjøpe før en reiser hjem fra Nepal
- Høre på musikk
- Telle klærne en har i hyllen
- Regne på hvor mye penger en har brukt i Thailand og Nepal
- Ha lite klær på seg
- Spille Uno med meg selv, evt legge kabal
- Åpne gardinen for å se hvem som kommer inn porten til enhver tid
- Tenke på å rydde, uten å gjøre det
- Drikke Coca Cola uten dårlig samvittighet

Et sykehusbesøk i Nepal! (to)!

2007-01-20T18:24:00.000+01:00

Ja, så klarte jeg altså ikke å unngå ett legebesøk i Nepal heller. Det ble jaggumeg to!!
Jajja, mennsann. Sånn kan det gå.

Hadde helt syke magesmerter forrige uke, og ble sengeliggende fredag. Helgen gikk med til soving, og tablettaking, for å si det forsiktig. Mandag fortsatt dårlig, og tirsdag heller ikke bedre.

Siden Kristin og Erik Bøhler var her (misjonærer og norsk sykepleier/lege), tok vi en prat, og fant fort ut at det trengtes videre undersøkelse. Onsdag dro jeg altså på sykehuset i Patan, og fikk komme til en internasjonal lege.

Etter en liten talk (iiiiiiiiiik….på engelsk!), undersøkte hun meg, og deretter ble jeg sendt videre med en haug med papirer i hånden. Så var det inn til en sykepleier, og få et par stikk ja!

Her har de forresten en merkelig måte å ta blodprøver på. De har store sprøyter, som de rett og slett fyller helt opp, og deretter fordeler de det oppi flere rør og små flasker. Ikke for å skremme noen azz…

Så bar det videre til urinprøve, noe som i utgangspunktet er stress i Norge. Men det jeg ikke tenkte på, var at de kun har Nepalido her. Så dere kan tro det var stress! Måtte stå på do, i tillegg til å holde buksa vekk og fylle den derre bitte lille slags boksen samtidig. Ja,ja, så har jeg prøvd det også. Og gled dere om det er noen andre som skal prøve det!

Så ble jeg sendt hjem igjen, og måtte vente på svar.
Dagen etterpå bar det av sted til sykehuset igjen. Fikk resultater, noen piller og beskjed om å holde sengen en god uke til! Med magekatarr, hals betennelse og lavt blodsukker...

Det fine med å være her i Nepal, er at ingen dager er helt like ;)

Kollektivt til glede og besvær!

2007-01-15T11:25:00.000+01:00

Hvis du fjerner kollektivtransporten og taxiene sitter du igjen med noen diplomatbiler, et üderst fåtall private biler og en umengde motorsykler. Kollektivtilbudet er HELT STORSLOTT!! Å kalle Nepal et uland med et slikt kollektivtilbud er en skam. La meg forsøke å gi en oversikt over de ulike fartøyene som ruller rundt:

MIKRO: Dette er ordinære minibusser i norsk forstand, gjerne Toyota Hiace hvis du er heldig. Kapasitet: 24+ personer

TUK-TUK: Disse herlige trehjulsbussene er legendariske. Inntil 2000 gikk Tuk-Tukene på diesel, men da ble samtlige byttet ut med mer miljøvennlinge, "moderne" Tuk-Tuker og Safa Tempos. Nå går Tuk-Tukene på gass. De velter skjelden.Kapasitet: 10-15 personer

TEMPO: Her kommer rosinen i kaka: Tempoene er elektiske! I Norge klarer man knapt å karre sammen en halvdårlig trikk, men her har de jammen elektriske "busser"!! Verken Tempoene eller Tuk-Tukene kjører spesielt fort, men det gjør da praktisk talt ingen trafikk i Kathmandu.Kapasitet: 10-15 personer

REGIONBUSS: Dette er vanlige, bittesmå minibusser. Dersom de skal kjøre et stykke er de gjerne malt blå. Disse bussene har faktisk rutenummer (!) som forteller hvor de skal. Som oftest følger de ruta.Kapasitet: ca 15 personer

LANGDISTANSE

TATA: heter bilmerket, men det er ikke så fantastisk som navne skulle tyde. Her sitter du inni eller på taket. Det er ikke spesielt god plass, og bare moderat behagelig. Indiske forurensningslover sørger også for et noe besudlet inne- og uteklima.Kapasitet: alle som skal samme vei. Nepaleserne synes det er ok fullt når man runder 50 pers.

TAXI: Siden nesten ingen har egen bil, kjører man taxi. En taxi er en bitteliten Maruti Suzuki. Sjåfjøren henger sannsynligvis ut ruta og roper taaaxxiiiiii?!?!!! Det er 50/50 sjanse for at han ikke har fiksa på taxameteret.Kapasitet: 4 passasjerer

RICKSHAW: Sykkelskyss. Dette er finner man helst i Thamel (Kathmandus Aker Brygge) og sentrum ellers.Kapasitet: 2 personer

MOTORSYKKEL: Det mest brukte fremkomstmiddelet. Og bra er det, for om alle skulle kjørt bil hadde det blitt fullt her. Motorsyklene er livsfarlige.Kapasitet: en familie inkl. hund. Siden bussene er så små går det alltid en buss. Mister du den ene kommer det en ny om 30 sekunder. Prisen på en busstur i Kathmandu er 8 Rs, dvs 80 øre. Det er billig i norsk målestokk, men relativt til andre priser her nede tilsvarer det at billetten ville kostet ca en femmer hjemme. Sånn skal det være! En taxitur i ca 15 min koster 13 NOK, fremdeles ca halvparten av Team Trafikk... Smertegrensen for hva som oppfattes som "trangt" er til tider i høyeste laget.Ingen rutenummer forteller deg hvor bussen går, men en unge henger ut ruta og roper det. Dette kan bli litt vanskelig for en skarve turist: "Ratnapark" blir til "Baa ratba-ratba-ratba-ratba..." og "Munkegata" ville sikkert blitt "moo ngamo-ngamo-ngamo...".Når du skal av slår du hardt i taket :)

Denne artikkelen har jeg stjelt fra Jostein, som var her i Nepal fram til jul.. Tilgi meg Jostein!!!

Normisjon skriver om oss!

2007-01-15T10:39:00.000+01:00

05.01.07
Fredagsbrevet!

Alice Holmen i raud genser framme. Her er ho saman med studentar fra Gå Ut Senteret som ho er veiledar for.

Kjære venner!

Eg skal prøve på tampen av årets julestrid og julekos å sende ein liten rapport om noko av det eg har opplevd dei siste vekene her i Nepal. Så håper eg du har tid til å lese...
Eg nevnte i sist nyhetsbrev at det har komt eit team frå Gå Ut Senteret (Normisjons bibel- og misjonsskule i Hurdal). Dei er no vel på plass og har komt i gang med arbeidet på tre dagsenter for funksjonshemma born her i Kathmandu. Eg har ansvaret for å legge til rette for praktiske ting og oppfølging i jobb for desse seks flotte jentene -det er ei kjekk oppgåve. Det er ein herlig gjeng og dei blir i Nepal til midten av mars 2007. På bildet over er teamet ilag med veilederane (nede til høgre) + tre misjonærborn.

Utsikt frå Nagarkot, litt utfor Kathmandu.

Orientering i forhold til rehabiliteringstilbud i Kathmandu-dalen
Midt i november var eg nokre dagar på orienteringsrundtur i Kathmandu-dalen for å bli litt kjent med ulike tilbod for funksjonhemmede i Nepal.
Det var utrulig mykje lærerikt og interessant vi fekk sjå i løpet av dei tre dagane. Vi var innom blant anna ortopedisk sjukehus, SOS-barnebyer for funskjonshemmede born, barnesjukehus og skule for blinde. Det som kanskje gjorde størst inntrykk var skulen for blant anna blinde born. Den starta for mange år sidan med ei engasjert dame som hadde opplæring for nokre få blinde born i heimen sin. Den gongen var det ingen som hadde tru på arbeidet hennar. I dag driv ho ein skule med 240 studentar som får opplæring og arbiedstrening og kjem seg ut i arbeidslivet for å tjener eigne pengar. Ho fortalte mange rørende og spennende solskinnshistorier!

Nokre born ved ein blindeskule i Kathmandu.

Tannklinikk og juleforberedelsar for ABBS
Eg trivast framleis svært godt i arbeidet på dagsentert. Dei to siste vekene har det vore mykje juleforbereding også på dagsentert. Borna har øvd og øvd på sine opptredener. Det skal lesast dikt, fortelling, syngast og dansast.

Her øvast det til sangframføring til juleavslutninga.

Hos tannlegen
For nokre veker sidan hadde vi tannklinikk på verandaen til det største dagsenteret til ABBS. Nesten alle borna stilte opp med ein av foreldra. Det var tannsjekk for alle borna. Nokre måtte trekke tenner, medan andre slapp unna. All behandling og medisin var gratis. Ein tannlege stilte opp på frivillig basis. Det var mange tenner det stod dårlig til med, så dette var sårt trengt.

Anjo får ein gratis tannsjekk.

Fredsavtalen signert
Det var i slutten av november at ca 38 menn og to kvinner sat på eit podie i ein konferansesal i Kathmandu og signerte fredsavtalen. Maoistbevegelsen og myndighetene i Nepal undertegna 21. november ein historisk fredsavtale. Avtalen set forhåpentligvis ein stoppar for den ti år lange krigen som har med ført med seg tap av over 13 000 menneskeliv og en stor folkemengde er dreven på flukt. Det maoistiske opprøret i Nepal starta i 1996 med mål å bli kvitt kongedømmet. I følge fredsavtalen skal maoistane sine soldatar avvæpnast og overvåkast av FN fram til det vert avhodlt ei folkeavstemning neste år om Nepal fortsatt vil vere eit demokratisk land.

Så ønsker eg deg alt det beste for det nye året!

Beste helsing frå Alice

Dette utdraget er hentet fra normisjon. no. Les gjerne hele artikkelen der! Bildene av barna er tatt fra dagsentrene der vi jobber.

Thailand og nyttårsfeiring

2007-01-15T09:54:00.000+01:00

29. desember: Kursen mot Thailand - varmere strøk. Utrolig spente - ingenting planlagt.
Lander i Bankok - inderne våre dratt til Koh Lanta, 11 timer fra flyplassen. Beskjeden som møtte oss over alt: - D går ingen busser, tog eller fly før etter nyttår. Bekymringsfulle øyne dukket opp i alle de 6 teammedlemmene…

4 timer senere sitter vi i en 7-seters- taxi. Blir sittende til dagen etter, mens vi suser avgårde gjennom Thailand og Bankok i 120 km/t.
Ut på morgenkvisten kommer vi til fergekaien. Taxien sier bye og vi måtte klare oss selv. Vi fant en grei mann som vi fikk sitte på videre, så vi skviste oss inn i en 5 seter

På Koh Lanta måtte vi skaffe oss transport til hotellet Kaw Kwang. No taxies. D endte me en stor lastebil vi satt bakpå. Det gikk jo glitrendes d!
Da vi endelig fant Indiateamet, ble d fest! Vi fikk oss bungalower, søte små hytter. Badebasseng, restaurant og massasje va 50m fra oss, og 100m til stranden. Deilig!

Meg og Tyggis på en solnedgangs-tur

Nyttårsaften ble en historie for seg selv. ”Galla”middag på et hotell, med show og greier. Men d va skuff, og d endte med at vi satt oss på stranden, bare vi 10. Kl. 00.00 brakte d løs med litt raketter og sånn. Skikkelig rart å gå inn i et nytt år på en strand i Thailand!

Prøver å lære Karianne å smile. Funker d!?! Etter 68 bilder var dette det beste resultatet (Tog du an? Ikkje? Karianne lager alltid grimaser på bilder)

1 januar. Første dagen i ett nytt år. 2007! Vi reiste til Phi Phi øyene. Utrolig fin øy, men ikke særlig mer liv enn på Koh Lanta. Shoppet litt, så oss omkring, og vi padlet i kajakker. Langs kysten og inn i huler og sprekker i den loddrette fjellveggen. Utrolig stilig!

Sonita, Andrè og meg på båten til Phi Phi

Senere havnet vi på en restaurant med thai-boxing. Seriøse greier. Og Karianne, opp i ringen og fightet med en thai-dame. Karianne vant, da hun tok en skikkelig knockdown. Stakkars thai-dama, med regulering og d hele.

3. januar: Speedbåt - øyhopping og snorkling. Helt fantastisk. 4 ulike øyer. Utrolig å se livet under vann på så nært hold. Svømte inn i en hule, og da havnet vi på en fin liten strand. Midt inni en fjellbukt!

Marit og mej

Ellers gikk ferien med til scooterkjøring, shopping, flere restaurantbesøk og lonzing på stranden. Vi dro til Bankok på en romantisk elvetur, samt shopping på diverse sentre og svære markeder.

Humorpunkt: Forvillet oss inn på en homsebar da vi skulle ta oss en matbit. ganske komisk!

Hadde en kanonbra tur til Thailand, og koste meg masse sammen med nepal- og indiateamet. Savner indiafolka allerede. Nå er det back to Nepal, og back in business.

24 des. Julaften!

2006-12-28T19:48:00.000+01:00

Våknet med et stort smil om munnen. Julaften i dag! Ikke vanskelig å stå opp, selv om kl va 7, og jeg ganske trøtt. Lagde julefrokost, med tale og det hele. Og litt norsk pålegg ;)

Kirken hører med på en slik dag, så kl 11.00 fikk med oss en koselig julegudstjeneste med de internasjonale.

Etterpå spiste vi julegrøt hos Alice, med mandel i grøten og d hele. Dvs, med Cashewnøtt i grøten ;) Marsipangrisen gikk til Karianne.

Kl halv åtte, gikk vi til Gullbrå og de. Siden de er i Thailand, er de så snille og har lånt oss huset! Det setter vi stor pris på!
Ble sein julemiddag pga strømsparing her i Nepal, og spiste kl 22.00. Dvs, samtidig som dere hjemme. Når julen ringes inn 17.00. Pinnekjøtt ble det nok dessverre ikke, men fylt kalkun var en god erstatning. Vi åpnet også ”julen” vår som vi fikk med fra Gus, og den luktet godt ;)

Middagen måtte sige litt og d ble Mikkes Jul, som jeg fikk i kalendergave av mams og paps. Alle fikk snakket med sine kjære hjemme, og det var koselig, samt litt trist. 1. julen borte fra dem…

Så var det tid for pakker, og det begynte rundt halv ett, så igjen, vi åpnet pakker samtidig med de hjemme! En skikkelig Norsk jul dette her! Spiste litt jordbær og is innimellom, og dyppet marsipan i sjokolade. Mmm. Åpnet en og en, slik at alle fikk se hva de andre fikk.
Mamsen hadde sendt ned alle julegaver til meg, så jeg satt og åpnet og åpnet. Fikk masse nyttig ting jeg trengte! Bla: Sokker, undertøy, norsk snop!, sjal, tegninger fra ungene, toalettsaker, tøfler, tromme og koselige julehilsener fra mange hjemme i Norge. Tror det var det jeg satt mest pris på i år!

Hadde en veldig koselig jul, og satte ekstra stor pris på at indianerne var med oss. En annerledes, og spesiell jul, som jeg kommer til å ta med meg resten av livet…

Fortsatt God Jul alle sammen, og godt nyttår! Reiser til Thailand i morgen, og skal nyte livet i 10 dager

Julen, julen, julen den er her...

2006-12-28T07:16:00.000+01:00

Onsdag 20. des kom Indiateamet på besøk til oss her i Nepal! Det var en gledesdag for oss alle! De ble (forhåpentligvis) godt mottatt på flyplassen, og på gjestehuset hang d ballonger og en stor plakat: Velkommen India! Var så deilig å treffe de igjen.

D ble festmåltid med pizza og blåfjell (vi har nemlig sett Blåfjell hver dag i desember), og senere deilig sjokoladekake og jordbær til. D ble sent den kvelden, me fullt liv i stua...

Torsdag va Nepaleserne på jobb, og India sporty og ble med. Laget julepynt og øvde på julesanger. Kl. 13.00 sa de takk for seg, og gikk hjem til lunch.
Tok oss en tur i Patan, der vi viste de tempelplassen og en cafètur ble det nok oxo :)

Fredag va d Julavslutning på Dhobighat, med sang og program av ungene. Vi måtte seff på scenen vi også, så da ble d Long time ago og Å jul med din glede! Så gikk vi hjem, og alle va fornøyde med at vi har juleferie!!!! Jippi!!!

Kathmandu var neste på programmet, og da gjaldt det å handle ferdig siste julegaver, samt vise India rundt. Gikk i Thamel, turiststrøket, og d ble nok en del shopping på oss ja!

Lørdag 23 des. Lillejulaften! Vi dro på gudstjeneste i Naayapathi, og tilbake til de nepalesiske familiene vi hadde bodd i. Kjekt å se alle igjen, og vi ble selvfølgelig bedt på lunch og snacks. Der ble vi alt for lenge, før vi tok turen til Road House og spiste deilig middag.
Vi hadde aller sommerfugler i magen da vi la oss...

Jul, jul, jul!

2006-12-25T00:51:00.000+01:00

Ønsker dere alle kjente og kjære en
velsignet
God Jul
og
Godt Nyttår!

Juleklemmer fra Hegemoren

mer om julen kommer...

Regn?!?

2006-12-18T16:30:00.000+01:00

Våknet brått på mandag, og d pøste ute! Skikkelig Bergensvær. Følte meg plutselig helt hjemme igjen… Lyn, torden og store dammer alle steder. Sølepytter og mye gjørme.

Var bare 2 unger på dagsenteret, pga de hadde noe program i helgen og fikk fri, så ble mye tøysing og tulling med de ansatte. Lærte oss å spille trommer, danset Nepalidans og lærte de ”norsk” dans.

Spiste Daalbhaat, med fingrene, så va artig å mimre tilbake fra landsbyen, der vi gjorde det 3-4 ganger for dagen!

Tirsdag var ungene tilbake og vi øvde til juleavslutningen. De var så søte der de stod og sang og prøvde å etterlikne bevegelsene. I virkeligheten så d nok helt annerledes ut…

Temasamling hos Alice, på selve Luciadagen, medførte deilige lussekatter og annen julekos.
Hild Eirin sin bursdag feiret vi torsdag og fredag, med kake, karameller og pakker.

Lørdag d julelunch hos ambassadøren og utrolig masse god mat. Norske, svenske, danske og finske folk der, så kjekt med litt hvite igjen;)
Kvelden gikk med til bursdagsfeiring for Ole Johan, som ble 6 år.

Søndag va d kirke, deretter juleshopping, så det var kjekt! Merker det nærmer seg jul her no…

Helger er til for å nytes!

2006-12-18T16:02:00.000+01:00

Fredag var jeg på handletur. Kjøpte julegaver til venner og familie i Norge. Skrev siste rest av julekort, så håper folk blir fornøyde med en liten julehilsen herfra! Kunne dessverre ikke skrive til alle, så håper ikke d blir noen sure miner…

Teamet mitt
Vi var på julemesse på Summit Hotell, og da kom vi skikkelig i julestemning. Med julelys, kort, gaver, musikk, mat, kor og det hele. Koselig!

Lørdag morgen var d rafting på gang, men da måtte nok syklingen meg holde seg hjemme.
Jeg var hos Elisabeth og de, og kom enda mer i julestemning! Bakte pepperkaker og kakemenn, spiste grøt, va på julekonsert og så på jul i blåfjell. Herlig å være sammen med unger igjen! (3 små krabater på 1 ½ , 3 ½ og 6 år) Og Elisabeth også seff!

Søndag var d kirke, deretter cafè med fam Gullbrå. Da jeg skulle hjemigjen, ville ikke ungene gi slipp, så endte med at jeg ble med dem tilbake for å male på glass og spille spill. Koselig azz.

Har vært en fantastisk bra helg, og deilig å være vekke fra teamet litt!

Tiden flyr...

2006-12-18T15:30:00.000+01:00

Enda en uke her i Nepal. Herlig! Hadde en super dag på Dhobighat, med tissing, bæsjing, slåssing, kniping, lugging og sånt…Men sånt må man regne me ;)

Tirsdag byttet vi rom, så nå både sover jeg og jobber sammen med Hild Eirin, så det blir jo spennende…
Fikk sjokoladekalender og kort fra mamma og mormor, så det var så koselig. Nå blir det litt jul her også, med en sjokoladebit hver dag i desember.

Onsdag, torsdag og fredag var jeg syk. Litt astmatrøbbel og div, så d ble julekortskriving/soving

En kveld spiste vi is og koste oss, og vi så på d jeg har filmet fra gus og da vi ankom Nepal. Utrolig artig. Det blir nok flere filmer, som jeg kan dele med dere der hjemme også i framtiden!

Tur til Nagarkot!

2006-12-18T15:07:00.000+01:00

Lørdag 2. des reiste vi til Nagarkot, et høyfjellshotell 2 timer fra gjestehuset. Veien opp va smal, og d va ikke lett å passere biler/busser der! Da vi var kommet nesten helt opp, så vi en buss som hadde kjørt utenfor. Den falt ca 50 m ned. Utrolig ekkelt å kjøre forbi, og ikke kunne hjelpe dem. Vi så noen som hadde kommet seg ut av bussen, og som klatrer opp igjen langs fjellsiden. Dagen etterpå stod d i avisen at d va 46 skadde i den ulykken…

Da vi kom fram, litt sjokket etter ulykken, møtte vi flokken vi skulle ha en flott helg med. Alle de norske misjonærene i Nepal, med familier. 12 stk + teamet. Spiste deilig lunchbuffet, masse god mat ;)

Hotellet lå utrolig bra til. I restauranten, midt inne i hotellet, var det glassvinduer som gjorde at du fikk utsikt utover hele Himalayafjellkjeden. Utrolig fint!

Gull(brå)ungene var selvfølgelig med. Legg merke til fjellene i bakgrunnen!

Vi gikk en tur med familien Gullbrå (Elisabeth, mentor og Kjartan), og da vi kom helt opp på toppen, kunne vi se Himalaya enda bedre. Og Mount Everest! Kult eller?

Litt bading og boblebad måtte til, før vi spiste en herlig middag. Og vi kunne selvfølgelig spise det vi ville! Og ikke minst: God dessert!

På kvelden hadde vi møte. Litt skummelt, siden det var for misjonærene. Det er jo de som ska ha møte for oss… Men d gikk no sånn ca greit d. Et par sanger og en liten andakt, så var d i boks.
Deretter ble det kake og bursdagsfeiring for Kjartan ;)

Søndag, etter en herlig natt i en stor, god hotellseng, stod vi opp kl. 06.00 for å se soloppgangen. På taket av hotellet. Og gjett om det var fint. En nydelig rød sol steg opp, og lyste opp himalayafjellene. Beautiful!

Så var det frokostbuffet og adventssang med lystenning, før vi begynte på nedover turen.

En måned er gått...

2006-12-18T11:57:00.000+01:00

Andre jobbuke er over, og jeg trives mer og mer for hver dag ;) Tirsdag hadde vi tannlegebesøk på Dhobighat, som sjekket tennene til alle ungene. D ble litt av et spetakkel. Først få de opp i stolen, så gape. Noen måtte trekke, uten bedøvelse! Er glad det ikke var meg som satt der…

Meg og Karianne har bestemt oss for å starte et nytt liv. Skikkelig treningsprogram og matbok, der vi skriver ned alt vi putter i munnen i løpet av dagen. Spent på hvor lenge det holder…
Teamsamling med mentorer er en selvfølge, og da fikk vi en god tibetansk suppe. Mmm!

Fredag var en annerledes jobbdag for oss. Aktivitetsdag for funksjonshemmede barn i Nepal, og vi var i en stor park der ungene fikk løpe 60 og 100 meter og gjøre andre aktiviteter. Utrolig bra at de har slike arrangementer for funksjonshemmede her!

Ellers har jeg begynt på julekort- og gaver. Må jo sende hjem en hilsen herfra til mine nærmeste.

Forresten har jeg vært i Nepal i 1 måned nå. Det er helt sykt å tenke på. Tiden går svinfort og håper ikke resten av tiden går like fort…

Dikt fra min kjære venn Karianne!

2006-12-09T07:17:00.000+01:00

Ja, her i Nepal er vi fortsatt i livet, og vi har det knallgøy med alt vi gjør sammen og alt nytt vi opplever!
En dag fant vi ut jeg skulle klippe lugg, og Karianne var den heldige som stod med saksa i hånden!
Slik endte det...

Hårskillen som forsvant!

-Hvor er skillen, jeg hadde jo den i går,
dette er fortellingen om mitt nok så snodige hår…
-Det hele startet i dusjen, med et hår som var fett og slitt.
uten en anelse om at dette kom til å bli mitt verste mareritt…
-Jeg merket det først da jeg i speilet meg så,
og fikk øye på at skillen ikke skulle ligge der den lå.
-Jeg børstet og fønet og styrte på,
uten den rette skillen å få.
-Blodet bruste og jeg ble rød i toppen,
og fikk skjelvinger i hele kroppen.
-Jeg fortsatte og fortsatte, men det funket ikke,
skillen ville seg ikke rikke.
-Angsten trengte seg frem idet jeg igjen løftet blikket,
jeg tenkte med meg selv: ja, nå hadde det vert godt med noe å drikke.
-Med cola’n i hånda, og smilet på snei,
hvisket jeg stille: ”nå skal jeg ta rotta på deg”.
-Men akk og ve, fikk jeg det samme resultatet se,
og jeg tenkte med meg selv ”jeg blåser i det”.
-Jeg var utkjørt, ferdig, trøtt og lei,
og kunne ikke se noen annen utvei.
-Jeg la meg stille på sengen ned,
og kom fram til at skillen ”kan jeg leve med”.
-Løpet av mine mange leveår,
tror jeg nok en dag den rette skillen jeg får…

-Denne historien er faktisk ganske så sann,
og hvem andre enn Hege slikt oppleve kan.
-Så takk Hege, for inspirasjon til dikt du har gitt,
og jeg må få si at skillen ligger fint, i hvert fall litt…

-Karianne-

Så takk for diktet og klippinga Karianne! Og lykke til i frisøryrket :)

Yes, da var d helg her i Nepal!

2006-11-26T14:47:00.000+01:00

Denne uken har vært vår første jobbeuke. Jeg har jobbet på 2 forskjellige dagsentre.
Dhobighat som ligger 5 min fra der vi bor, og Jorpati som ligger 1 ½ time vekke herfra.

Foreløpig går det greit, og trives. Men har litt lange dager da. Ungene er jo kjempeskjønne. Er blitt så glad i de allerede. 30 stk på Dhobighat og 7stk på Jorpati. Så det blir hvertfall ulike dager, med ulike utfordringer. Det er bra!

Bildet er fra Dhobighat. Alice, mentoren vår, sammen med barn fra dagsenteret.

Forrige søndag var vi i et nepalesisk bryllup. (Datteren til hushjelpen til mentoren vår). Litt spes bryllup i forhold til i Norge må eg si. Det begynte med at brudgommen stod oppe sammen med forloveren sin. Og de sto og de sto og de sto. Og etter en lang stund, kom bruden opp kirkegulvet. Hvit brud! Hun gikk sammen med faren sin, og hun så bare ned i bakken. Så stod hun og brudepikene oppe der, sammen med den gifteklare. De fortsatte å se ned i bakken, under hele sermonien. Utrolig rart.
Etter en stund tok brudgommen av sløret på bruden, og så fikk de ringer og skrev ekteskapsktontrakt. De hadde et langt ekteskapsløfte, så var de ferdig. Ingen kyss eller noe. De gikk ned alteret sammen, og vi fikk kaste glitter på de. Artig det ;) Så var det fest og glede med mat til hele menigheten. Selvfølgelig Daalbhaat!

Ellers i helgen har vi vært på KAMSAM og møte på den norske ambassaden. Det har nå blitt fredsavtale og våpenhvile i Nepal, så det er vi alle glade for!

Vi har også hatt besøk fra landsbyen, solt oss litt og vært på spillekveld hos Elisabeth og Kjartan. Veldig koselig!

Landsbyopphold i Naayapathi :)

2006-11-22T06:29:00.000+01:00

Da tenkte jeg å dele litt av landsbyoppholdet mitt med dere!!!

Vil først fortelle at jeg har hatt d helt fantastisk. Har lært utrolig mye av å bo sammen med en nepalesisk familie. D e no vi virkelig har opplevd kossn d e å bo i Nepal.

Huset "vårt":)

I den familien meg og Sonja bodde i, har de d trangt økonomisk. De har nett fått telefon og PC har de svært lyst på, men har ikke rå til d. (3-4000kr til sammen). Mannen i huset (som vi forøvrig kalte Kjekkas), tjente 5000 rupi i måneden, tilsvarer 500 kr. De bodde sammen en familie på mor, far, 1 sønn, 1 datter + en haug med svigerdøtre og nevøer +++. Vi trenger vel ikke være særlig god i matte, før vi skjønner at dette ikke strekker til…

Huset deres bestod av: 1 kjøkken, 1 bad, 2 soverom og en stue. D høres vel ikke så gale ut? Men saken var den at kjøkkenet var så knøttlite at d ikke va mulighet for å spise der, og badet var en stådo og et speil som hang over, så var d ett soverom med 2 dobbeltsenger der, men der sov de 6 stk. På d andre rommet var d en kommode og 1 seng, og i stuen var d en sofa, som var sengen til 3 stk, et lite tv og et knøttlite bord. Måltidene foregikk på gulvet.
Så nå vet vi hvor godt vi egentlig har det og hvor fint vi bor hjemme i Norge....

D vi har gjort i landsbygda, er å leve som den familien, spise som de, vaske seg som de, dusje som de osv. De sto opp kl 5 og 6, så da var det ingen nåde...
Vi har spist Daalbhaat 2-3 ganger for dagen. Med fingrene.. Artig det... På gulvet selvfølgelig.
Doen = stådo, så vi har rett og slett stått når vi skulle på do. En forskjell der va at vi snek med oss litt dopapir under kurtaen, mens de tørker seg med venstre hånden, evt spyler seg med en slange som sto der. Litt øgli...
Vi gikk i kurtaer hele tiden, vi måtte jo dekke til skuldre og knær.

Teamet i sine nye kurtaer

Ellers har vi vært på språkkurs 3 timer for dagen, gått tur i landsbygda, vært på søndagsskolen,lært ungene norske barnesanger, var med Rahel på nepaliskolen, va på gudstjeneste, alt på nepali, i 3 timer. Der måtte vi selvfølgelig synge. Vi sang Shakles + 2 andre sanger. Og de hadde tatt opptak av d vettu, så når de kom hjem, hørte de på d som en cd. Pinlig!!

Og vi var ved en kjempefin elv der. Så romantisk. Hengebro, elv under. Vi kunne stå uti der på noen steiner, og så var det et annet sted 3 platåer som det rant vann over. Også der kunne vi stå på alle de, og leke uti vannet. Det ble mye tøysing og tulling, til og med dansing uti vannet! Når vi gikk enda lengre opp, sto vi under et fossefall. Utrolig stilig. For en fantastisk natur. Vakreste jeg har opplevd. Kunne nesten reist på bryllupsreise der...

Uff, møtte på et par ekle dyr og insekter der ja. 1., 2., og 3. dagen var det den SVÆRE edderkoppen rett ved siden av doen. Eg kom ut med tårer i øynene vettu, men de bare lo av meg, og tok ikke hintet om at de måtte da den vekk. Kunne til og med se tennene på den vettu. Ska innrømme at eg holdt meg et par ganger der ja. Men ikke nok med d. Da vi satt og spise Daalbhaat på gulvet, pilte d enda en edderkopp, rett ved siden av meg, og eg hoppet opp vettu. Makoora, skrek eg. Hehe. Men ka gjorde de? Jodda, de koste seg. Så på meg og lo, og fortalte at det der måtte eg bare bli vant med.
I tillegg var det masse små ekle kryp her og der, så den første natten sov eg ikke. Lå bare og speidet etter enda flere insekter som ville angripe meg når som helst…

Når vi spiste, var det slik at gjestene skulle bli servert først, så det endte med at vi spiste og de så på. Flaut! Og vi som ikke er gode på å spise med hendene en gang. Og når vi endelig var ferdige med den enorme mengden de hadde lesset oppå fatet vårt, spiste de…

Meg og Sonja fikk sove i to dobbeltsenger. Følte oss dumme, for det betydde jo at de bodde kjempetrangt. Forresten var sengen en plate med 4 bein på, og der sov vi med vår tynne, lille sovepose. Kan ikke akkurat skryte av at jeg sov så mye. Til og med putene var harde. Var helt rød på øret da jeg våknet. Og det morsomme var at sengen var for kort til meg. Hallo? For kort til meg liksom? Det sier jo faktisk sitt…

Landsbyen

Jeg har forresten fått mitt eget nepali navn. Eller egentlig to. Det første er Hima, som betyr indisk heltinne. Og så Mayja som betyr love. Så no blir eg kalt for Hima Mayja, (utales Hima Maja).

Så bar d hjemigjen til gjestehuset. Friske og raske. Trist og forlate de, har jo tross alt blitt godt kjent og bodd der nesten en uke. Skrev brev til de på nepali, som takk for oss, og tilbake fikk vi et kjempefint armbånd. Fikk eg rødt ett med gullperler i mellom. Tipper de har brukt masse av lønnen sin på det :(

Så det var litt av mine opplevelser fra landsbyooppholdet.

Hilsener fra Hima Mayja

Atter en uke..

2006-11-14T12:01:00.000+01:00

Yes, da er det atter en uke, og vi fortsetter med språkkurs og diverse besøk.

I går hadde vi teamsamling med mentorene og fikk vite hvor vi skal jobbe. Jeg skal jobbe på to ulike dagsentre. Et som er 5 min herfra, Dhobigat, og et som er en time unna, Jorpati. Blir spennende det, så begynner å jobbe fra neste uka av.

Idag spiste vi daalbhaat med fingrene. Utrolig artig. Det begynte med latter og søl og slurping og enda mer latter. Men etterhvert gikk det faktisk bedre. (Skulle gjerne lagt ut bilde, men siden denne bloggen ikke takler bilder lengre, blir det dårlig med det). Begynte å få teken, og mer skal det nok bli i løpet av uken. For da skal vi nemlig på Landsbybesøk og bo i nepalesiske familier. Det kan jo bli artig.
Så da blir det lite data, blogging, msn, skyping og sånt på meg. Tekniske ting generelt. Der er de nemlig vant til LITT annen standard!
Skal fortelle mer når vi kommer tilbake :)

Så ha en god uke til me snakkast igjen!!

?!?!?!?!

2006-11-14T09:48:00.000+01:00

Hva skjer med bilder da??
Hvorfor vil ikke de innpå?
Har prøvd 6 ganger nå og begynner å bli litt irritert!

Uke 2 i Nepal!

2006-11-14T09:06:00.000+01:00

Mandag, ny uke, nye muligheter. Vi besøkte Godawri, dagsenter nr. 2. Der va d færre barn, virket som d var mer rolig oxo. Etterpå var d språkkurs, og så handlet jeg meg en rød kurta til.
Sydde meg en rutete bukse også, ble ganske kul faktisk :)

Meg og Sonja flyttet opp på nytt, stort rom. Skal bli deilig å ikke bo i kofferten lengre.
Vi så en kjempeekkel firfirsel. Fytti. Svær, lang hale og piggete. Gross!
Meg og Marit satt barnevakt hos Elisabeth, så d va kjekt å få vært litt sammen bare vi to. Ikke at d er noe gale å være sammen hele teamet, men d kan bli litt slitsomt til tider.

Eivind Prakash 1 1/2 år

Onsdag var det min tur til å bli syk. Ganske mye mageknip (enda så vondt i magen jeg har til vanlig). Verket i hele kroppen og hadde null energi. Endte med at jeg måtte holde sengen hele dagen, mens de andre var på shoppingtur :(

Torsdag var vi på den internasjonale skolen på morgenesemble. Sonja spilte piano, og skal si ungene sang. Det barnekoret vettu. Deretter besøkte vi Jorpati, d siste dagsenteret. Der var det bare 8 barn til vanlig, og enda mer stille og rolig. Herlige unger! Ulempen er at d ligger over 1 time unna der vi bor…
Så va d bare å velge hvor vi vil jobbe. Skal velge mellom de 3 dagsentrene vi har besøkt.

I dag var d masse demonstrasjoner pga maoistmøte som ska være fredag. Er nemlig ikke våpenhvile her i Nepal. Lange tog med flagg og fargelamper. Vi holdt oss for d meste inne, i tilfelle d va noen bøffere i togene som kastet stein og sånt. Litt skummelt, men alt gikk no fint. Kun litt køer rundt om, og en del roping og tromming.

Og ellers va d felles rapportlesing fra GUS-folka på sengen. Kjekt å høre hvordan dere andre team har det.

Fredagen besøkte vi United Mission To Nepal. Fikk info om hvordan misjon drives her i Nepal. På kvelden var d spillekveld hos Elisabeth og Kjartan. Spilte Ticket To Ride. Kanongøyt spill.

Teamfellesskap;)

Lørdag va d klart for fjelltur med familien Gullbrå. (Elisabeth og Kjartan + ungene). Først kjørte vi i 40 min med bil, deretter va det 15 min rett oppover. Sykeste veiene. Smalt, humpete, dårlig vei, høyt oppe og d ristet noe så vanvittig. Hadde ikke klart oss med en liten bil der nej. Prøvde å filme, men kunne ikke se så mye. Ristet opp og ned. Der var d ingen bønn. Bare å holde seg fast!
Da vi endelig kom opp, va det å ta beina fatt å gå. Vi gikk fra kl. 12 – 14, og da spiste vi god lunch ute i Guds frie natur. Ca. 2000 m over havet. Men nepali-jentene gav seg ikke der. De ville ha mer. Så da la vi i vei, 6 jenter, opp på den høyeste fjelltoppen, selve Haatiban. 2450moh. Den fine utsikten. Himla langt oppe, og vi så utover hele Kathmandu. Nå først så vi hvor stor byen egentlig er.

Utsikten fra Haatibaan, over Kathmandu!

Min første uke i mitt nye hjemland:)

2006-11-10T10:56:00.000+01:00

Vår andre dag i Nepal (Lørdag 28.okt):
Vi tok en minibuss ned til hovedstaden Kathmandu, ca 15 min herfra. Hele teamet + Elisabeth + Jostein (en student som skal være her til jul). Var på markedet, så oss om rundt i byen, gikk på New Road 2063 (de har nemlig litt annen dato enn oss, kan du si), og gikk på tempelplassen. Utrolig mye å se på. Helt fascinerende å bare gå rundt å se og se og se. Kunne gått slik mange uker i stekk azz. På tempelplassen var det mange "guder" som skulle ha betaling om man så de inn i øynene. Snålt. Og rett over dem, hang det mange søte, små apekatter i trærne.

På markedet i Kathmandu

Søndag var vi på gudstjeneste i den internasjonale kirken. Alt foregikk på engelsk, så datt fort ut. Men det blir vel bedre etter hvert tenker jeg. De har visst sånn tradisjon at hvis det er noen nye der, så skal de hilse. Så vi måtte pent reise oss opp foran hele menigheten, og fortelle hvem vi var og hva vi skulle her i Nepal. Pinlig!!! Kirkekaffen foregikk hjemme hos "oss" på det norske gjestehuset. Koselig å treffe mange norske vettu ;)

Mandag var det fullt kjør med språkkurs vi skal ha 3 uker framover. Vi lærte hva vi heter, hvor vi kommer fra og en del spørsmål vi kan stille folk. Tall, verb, farger, frukt- og grønnsaker and so on. Håper det går bedre etter hvert, for Nepali ikkje akkurat det letteste språket å lære. De har jo ikke samme alfabet en gang!

På ettermiddagen gikk vi å sydde oss Kurtaer, Nepalidrakter. De ble ganske fine om vi skal si det selv. Turkis ble det på meg! (glemte forresten sjalet til på bildet...)

Tirsdag var det klart for soling og bading på hotellet like over veien. Så herlig. Syden for èn dag! Og etterpå fikk vi dusje i VARME dusjer. Halleluja!
Gikk en tur på shopping om kvelden, og da fant vi den kuleste suvenirbutikken og en papirbutikk. Kommer til å ta helt av der framover er jeg stygt redd for.

Girls in the pool
Onsdag var den første teamsamlingen sammen med mentorene våre Alice og Elisabeth. Da gikk preiken til langt på natt...

Torsdag fikk vi besøket et av 3 dagsentre vi skal jobbe på. Dhobigat, bare 5 min unna. Det var 30 barn der, og det gikk for seg, for å si det sånn. Med sangsamling og ulike aktiviteter.
Rapport skriving til GUS brukte vi stort sett resten av kvelden på.

Fredag: Vi gikk på tur til Bongamati, ca en 2-timers tur. Vi valset no rundt som de turistene, blandt mais og ris-åkre langt ute på landet. Midt på stien var det en stikk-vei, og den tok vi og kom jaggu meg inn i en liten landsby. Utrolig rart å se den kontrasten!
Deretter tok vi en buss som førte oss tilbake til Jawalakhel og språkkurset. Deilig å få svettet litt igjen.

Kamsam (norske vafler) på den norske ambassaden. Visste ikke at det var så mange norske her. Fikk litt info om situasjonen i landet, og ellers bare preiking og kos. Mmmm, brunost!

Lørdagen tenkte jeg å sove ut, etter alt programmet. Men den gang ei! Kl. 07.30 var det fullt kjør og ut på Nepaligudstjeneste i Patan Church, ca. 10 min gange fra oss. Der satt kvinner på en side og menn på andre siden. Vi satt på gulvet, barbeint. Gjett om det var ekkelt med så mange føtter og tær rundt meg! Jaki. Forferdelig ( HATER tær for de som ikke visste det ). Vi skjønte ingenting av hva presten sa eller hva sangene handlet om, men det var allikavel fint å være der.

Kvelden gikk med til en japansk konsert, i en stor konserthall nedi Kathmandu. En på fløyte, en på piano og en på fiolin. Konge det!

Søndag skulle jeg sove lenge, siden lørdagen ble en tidlig morgen. Men neidda, der lå jeg kl. 08.30 og var LYS våken. Typpisk! Gikk på hotellet og badet og solte oss, også for å ta en deilig varm dusj. He,he. Meg, Karianne og Marit kjøpte oss treningskort på treningssenteret der, så det skal bli deilig å komme igang igjen.

Den Norske Ambassaden

Om kvelden var vi barnevakter for Ole Johann, Ingrid Marie og Eivind (Elisabeth sine barn). Spilte fotball og spiste is, så det var supert :)

Har hatt en uke med masse program, men likevel føler jeg at uken har gått superfort. Jeg har begynt å føle meg hjemme her i Nepal, og satser på at det fortsetter slik!

Vår første dag i Nepal :)

2006-11-04T09:35:00.000+01:00

Vi kom til gjestehuset ca. kl. 08.00 fredags morgen. Alle var relativt trøtte og sliten etter så mange timer reising og så lite timer søvn. Jeg sov i 1 time dagen før vi dro fra Oslo, og 40 min på flyet, i tillegg til litt smådupping på det siste flyet. Men det er ikke stort mye å skryte av i løpet av 2 døgn.

Vi ble møtt av Samjhana, styreren her + en haug med Nepalifolk som ville ønske oss velkommen. Vi fikk omvisning på gjestehuset, og det virket som et ganske flott sted. Kanskje litt liten stue, og litt vel lite kjøkken, men det hører vel med det. Vi fikk tildelt rom, og siden det var så mange gjester her nå, måtte vi sove 3 og 3 sammen. Jeg, Hild Eirin og Margareth nede, de 3 andre oppe. På taket har vi egen solterrasse, så den skal vi forhåpentligvis få brukt mye.

Blir veldig glad om noen vil sende meg et lite kort og fortelle om noen nyheter hjemmefra, eller evt der de er i verden (hint,hint GUSfolk :) Får jo ikke med oss så mye her nede vet dere.

Adressen er hvertfall:

Hege Edvardsen
Norwegian House
Po. Box 1045
Kathmandu,
Nepal

Så da er det ingen unnskyldning, for nå har dere den. Så om skrivekløen tilfeldigvis skulle ta helt av en kveld, håper jeg at jeg blir den heldige!

Slik vi sover nå!

Vi fikk heldigvis sove en time før programmet brakte løs...

Da vi våknet igjen var det opp å stå og ut og gå. Elisabeth hentet oss og vi gikk en tur i Patan, nærområdet vårt. Utrolig mye å se på. Fascinerende. Kaos i trafikken, som tidligere fortalt, masse rare folk, små butikker og boder over alt. Små skur og blikkbokser, samt murhus på hvert hjørne. Var litt morsomt å se hvor lave nepalifolk egentlig er. Har jo hørt at de er liten av vekst, men trodde liksom ikke at jeg skulle være 1-2 hoder HØYERE enn en vanlig nepalidame. Det er rart det! Men da kan dere jo selv regne ut hvor mye høyere Sonja og Karianne er enn dem.

Vi følte oss litt turister der vi gikk. I norske klær, med kameraet rundt halsen, studerte alt mulig og var genrelt nysgjerrig på hva folk drev med og solgte i de små bodene sine. Vi fikk mange rare blikk. Det er jo ikke hver dag de ser en hvit vettu.
Slik kan det se ut i Kathmandu, på en helt allminnelig dag!

Første inntrykket var at alt er billig her. Og det stemmer nok også. Skal vi ta en taxi ned til Kathmandu, betaler vi maks 10 kr til sammen for alle i bilen. Det er hvertfall et lite stykke. Og kjører vi buss i 10-15 minutter, koster det oss kanskje 60 øre. Litt andre priser enn i Norge ja!
Her kan du få et par sandaler for 30-40 kr, vesker og klær for det samme, et helt måltid for 10-20 kr. Helt villt! En tyggispakke koster 2 kr, og en vannflaske eller en dyr sjokolade koster 1,20 kr. Det er jo nesten litt skummelt. 10 rupi er forresten 1 norsk krone om du lurte. Skal sies at en ikke trenger å være så veldig god i hoderegning her. Det passer jo ganske fint for meg :)
Lenge leve rupi og billige Nepal!

Det første livstegn fra Nepal

2006-11-04T06:45:00.000+01:00

Jippi, vi er i Nepal! Fantastisk!

Det var sol og fantastisk vær da vi landet i Kathmandu. Ca. 25 grader. Allerede da vi kom ut av flyet, ble vi møtt av mange tiggere og noen som ville bære bagasjen vår, mot penger selvfølgelig. Vi ble guidet inn på selve flyplassen, der vi måtte stå i en lang kø. Litt morsomt for de hadde egen kø for nepalesere og de fra India, mens vi stod i en kø for de med Visum.

Vi var spente på om bagasjen vår kom fram, men etter langt om lenge, kom den ene kofferten vår etter den andre. Vi følte oss litt dumme der vi kom med tusenvis av pakkanelliker, som de turistene, og rike nordmenn...

Utenfor ble vi møtt av Elisabeth, den ene mentoren vår. Hun virket som en meget hyggelig dame, og det skulle nok vise seg å være riktig!
Vi satte oss inn i en skrøpelig taxi, en minibuss, og vi humpet avgårde mot Kathmandu.

I trafikken her er det fullt kaos. De kjører på venstre side av veien, og jeg tror ikke de vet hva speilene er til. Plutselig blir det både 3,4 og 5 felt. Folk kjører rett og slett der det er plass! Mopeder, sykler, kuer, mennesker, falleferdige biler og ulike former for taxier (små taxier, tampoer - kassebiler med kun 3 hjul, store sykler, minibusser) i lange køer. Og går du langs veien, må du passe deg. Strekker du ut armen din for å peke på noe langt der borte, kan det godt være den faller av (hehe, må jo overdrive litt da...Men det er sant, de kjører sykt nærme deg når du går langs veien).

Tuting er et kjent fenomen her. Og plutselig vet vi hva eksos egentlig er. Det eimer mot oss.
Og der sitter lille jeg, med videokameraet godt plantet i hånden, med alt for masse klær på meg, proppfull av mange inntrykk og klar for Nepal og det landet har å by på.

Nepal - Here we come!

2006-10-31T17:14:00.000+01:00

Yes, da var dagen kommet. Som vi har ventet paa, og vi .... (Brannsang om noen lurte).

Yes, torsdag 26. oktober, kl 08.15. Tiden vi har ventet leeeeeeeeeeenge på. 2 måneder på GUS med forberedelser til å reise ut og bli opplært i det vi skal drive med. 5 måneder i et annet land. 5 måneder i en annen kultur. Kofferter og bager har blitt pakket. Om og om igjen. Til vi treffer den rette vekten vi har lov til å ha med oss. Det har vært hektiske dager. En hektisk siste uke. Pass, vaksinering, rydding og vasking, billetter and so on...

Kl. 08.15 satte vi oss i taxien. Hadde nettopp pakket ferdig siste rester av toalettsaker, og stuet resten av bagasjen inn i kjelleren på hus 1.
Og sist men ikke minst, vi hadde tatt farvel med GUS-folka. Ja, de som orket å stå opp så tidlig då. Indiateamet dro samtidig med oss.
Tanker surret rundt i hodene våre. Snart skulle vi ta farvel, også med team India. Og ikke minst; med Norge!

En reiseklar gjeng på Gardermoen
På flyplassen møtte Britt oss, en søt dame som er veldig engasjert og positiv til GUS. Fantastisk. Hun sendte med oss noen hilsener til misjonærene, og også en liten gave til oss. Koselig.
Koffertene ble lesset oppå, en etter en, og pass og billetter ble vist fram. Vi kom oss igjennom med masse overvekt. Halleluja!

Så bar det gjennom sikkerhetskontrollen, og deretter videre inn på flyet til Paris.
Det tok to timer dit, og vi hadde nok litt blandede følelser der vi satt å sippet, filmet og lo om en annen.

I Paris skulle vi vente to timer, men det gikk superfort. Vi gikk gjennom første kontroll, og vaktene så rart på hverandre, me slapp oss igjennom tilslutt. Deretter skulle vi gjennom sikkerhetskontrollen, og etter 15 min i kø, kom vi endelig fram. Men hva skjedde da? Jo vi måtte vise boardingpassene, som vi tydeligvis ikke hadde. Dermed måtte vi ut igjen og finne en skranke der vi kunne få det, og deretter inn igjen i kø 15 min. Stress! Teite SAS folk på Gardermoen azz... De kunne jo bare gitt oss boardingpassene hele veien, slik de egnetlig skulle!

Så, etter 7 timer og 30 minutter. 2 filmer, mat, preiking, bilder og enda mer mat, landet vi endelig i Doha. Det var kanonvarmt da vi steg ut av flyet. Ca. rundt 30 grader. Lovely!

Vi hadde fått med oss at det var 30 min fra flyet landet og til det neste gikk, så fra Doha løp vi gjennom sikkerhetskontroller og ned trapper, innpå et tog, for så å komme oss inn på flyet, som skulle ta oss til Kathmandu. Nå nærmet det seg...

Etter et par timer på det siste flyet, hørte vi endelig: We`r landing in Kathmandu in about 5 minutes! Gjett om det kilte i magen. Tusenvis av tanker fòr gjennom hodet.
Det var skyfri himmel og vi kunne se Himalayafjellene nærmere og nærmere. Og der landet vi i Kathmandu ;)

Fortsettelse følger...

Siste uken på GUS

2006-10-31T17:03:00.000+01:00

Mandag 23. oktober, begynnelsen på den aller siste uken på GUS før utreise.
Det ble nok en liten shopping tur til på meg og Beate. Vi kjørte til Eidsvoll og fant et koselig, lite strøk der. Det ble nok noen siste rester til Nepalhandlingen ja.

Tirsdag 24. oktober: Mamsen og Papsen har bryllupsdag! Gift i 25 år. Grattis så masse azz. Håper dere får en kjempefin tur til Dubai. Kos dere masse,masse.

Om kvelden var det Utsendingskveld. Den startet med gode kjøttkaker og en samling med alle regionsledere fra Normisjonen. Etter maten gikk vi ned i lavoen på Haraldsvangen. Teamvis kom vi fram og ble bedt for, og forberedt på utreise. Det er godt å vite at vi ikke er aleine.
Til slutt var det kos og stach for bare GUS-folkene + GUS staben. Da var det takkestunder til Hildegunn (skal ha beibi) og Trond (slutter som rektor) + sang rundt bålet, og vi fikk med oss en liten julehilsen. Koselig!

Litt blandede følelser...

Ondag 25. oktober var det siste teamsamling, og deretter pakking, vasking og rydding. Da vi hadde fått igjen kofferten, var vi nokså fornøyde. 35 kg, bestod av mat, klær, toalettsaker, soveposer, ullundertøy og annet nødvendig. Akkurat passe.
Men da kom den fæle beskjeden... "Dere har kun lov å ha med dere 20 kg til Nepal"!
Oh no! Da måtte vi pent pakke opp igjen alt sammen, og pakke på nytt. Det endte med at vi kun fikk ha med oss det aller viktigste av klær, toalettsaker, og kanskje en norsk melkesjokolade. Jeg gren mine modige tårer da jeg måtte la resten av maten stå igjen. Det var hardt å se hele den ene bagen som i utgangspunktet skulle være me til Nepal, bli stuet inn i en mørk kjeller på GUS.
Men,men.

Så måtte vi si farvel til alle vi har bodd oppå i 2 måneder no. Det var nokså trist ja...
Kommer til å savne dere masse, masse alle sammen.
Håper dere får det kjempefint i det landet dere skal til.

Nest siste uke på GUS

2006-10-24T13:22:00.000+02:00

Mandag 16. oktober, og første dag etter høstferien. Da var det klart for førstehjelpskurs på skolen. Etter undervisning og forklaringer/teori, fikk vi prøve oss. Først var det dukker som skulle få igjen pusten, så vi måtte ta kompresjoner og munn-til-munn. Spennende. Etter det fikk vi ulike caser, som gikk ut på at en av oss var skadet, og den andre skulle finne ut hva som feilte den personen!

Beate og Anna-dukken

Jeg tar hjertekompresjoner på
et barn

Gry, Camilla, Mari og
Johanna (pasient)

Grilling og bursdagsfeiring!
Om kvelden var det klart for bursdagsfeiring for Karianne. Vi grillet pølser på bålet og spiste deilig brownis.

Misjonsløp:
Onsdag 18.okt var det klart for misjonsløp til inntekt for aksjon Håp. Vi skulle løpe noen runder rundt skolen. I utgangspunktet tenkte jeg at jeg skulle løpe 3 runder, men så fant jeg ut at jeg heller ville ta 5. Etter 5 kunne jeg ikke gi meg så jeg løp 10 runder. Da jeg kom inn etter den 10nde runden, sa Andrè: Kjør på! Så det gjorde jeg, og det endte med 15 runder. Jeg var stor fornøyd! ;)

Eldretrim:
Senere på dagen fant jeg, Karianne, Kari og Johanna ut at vi ville forsøke oss på eldretrim. Det gikk ut på ulike balløvelser, tøy og bøy, litt pilates/ styrketrening. Herlig, herlig.

Oliz på besøk den dagen. Var kjekt å se han igjen ;)

Meg etter misjonsloep og Eldretrim!

Torsdag 19. okt hadde vi teamtur til Hurdal. Vi skulle kose på oss på cafè, men neida, etter kl 4 var alt stengt. Eller det vil si; den ene cafèen de har i Hurdal! Så det endte med at vi satt oss på et gatekjøkken, og preiket og spiste hamburger og pommes fries. Koselig d!

Fellesskapskveld med Mali gikk ut på leker i gymsalen, bønnevandring med lys, lovsang og ulike konkurranser. Blandt annet med sjokoladesaus og gruble.

Fredag 20. okt reiste vil til Hønefoss på praksis. Der hadde vi møte/cellegruppe, der vi hadde andakt, lovsang og viste bilder fra Gå Ut Senteret. Vi lekte også, og ble godt kjent med enkelte.

Jessheim shopping var tema for lørdagen. Meg, Beate, Malene, Marit og Maja (venninnen til Malene) handlet inn siste resten til Nepal, og var på en skikkelig cafè der! Det var koselig jenter...

Da vi kom tilbake til GUS i 6 tiden, var det å rydde på plass maten og alt annet vi hadde kjøpt, og plutselig kom mamma og pappa inn på rommet mitt. Skjønte ingenting. De kom på overraskelsesbesøk. Kjempekoselig. Vi preikes masse, og de hilste på hus 4.

Søndag kom mamma og pappa tilbake og vi begynte så smått og pakke til Nepal. Mamsen strøk klær for meg og hjalp til med å finne ut hva som var lurt å ha med;) Så gikk vi på restaurant på Nebbeneset. Spiste deilig biff med slottspoteter og bearnaisesaus. Nam. Og deretter sjokoladepudding til dessert. Genialt! Kl. 15.30 var det på tide å si adjø :(
Tusen takk for besøket Mamma og Pappa!

Anne Line og Eli kom på besøk søndag kveld og ble til mandag. Dere er herlige. Var trist å si farvel...

Brann - Rosenborg kampen er vel ikke verdt å nevne...

Kari Anne 20år!

2006-10-20T15:55:00.000+02:00

Jippi. Vår kjære Karianne blir 20 år ;)
Grattis!
Herlig at du skal være med til Nepal.
Det synes vi alle!!!
Det blir schpaa :)

kozi

Andrè og Johanna19 år!

2006-10-20T15:39:00.000+02:00

Grattis med dagen dere to!
Kjekt å komme tilbake hit på GUS å feire?!?

Glad i dere begge, og blir trist å reise fra dere snart.

Klemklem

Joachim 21år!

2006-10-20T15:35:00.000+02:00

Grattis så masse med dagen, kjære!
Håper du koser deg med oss i kveld.
Det blir nok en bra fest og bursdags-
feiring.

Evig glad i deg.

Susser fra Hegemoren ;)

Bergen! Høstferie!

2006-10-20T13:56:00.000+02:00

11-15. oktober var det endelig klart for høstferien, som jeg hadde gledet meg til leeeeeeeeeeeenge. Onsdag 17.45 kjørte vi fra GUS, og landet i Bergen 20.15. Da var det rett hjem og kose seg med familien. Det ble taco og mer besøk utover kvelden.
Deilig å være hjemmeigjen!

Torsdagen var jeg på cafè med gjengen fra Danielsen. Jeanette, Anita, Cecilie, Ragne, Ina + Andrè og lille Benjamin (10 måneder).
Kjekt å treffe folk igjen og høre hva de gjorde på dette året, og alt nytt som hadde skjedd siden sist.

Anita, meg og Andre

Deretter gikk jeg direkte videre på enda en cafè med Askøygjengen. Cathrine, Kjartan, Sunniva og Iselin. Vi satt på Vågen og preiket og bablet og tøyset og tullet.

Om kvelden kom Jokkepuz fra Trondheim, så måtte jo hilse på han en tur ;)

Fredag gikk med til å pakke ut alle sakene som jeg skulle ta hjem fra GUS, og jeg brente en haug med bildecder som jeg skulle ta med til Nepal. Ellers gikk det i familiebesøk og litt avslapping.

Kvelden var det klart for Yngres, og var kjempefornøyd etter en strålende kveld. Vi hadde først møte, deretter ble det bingo. Til slutt feiret vi Joa sin bursdag med brownis og is. Ekstra kjekt at Åse Marit, Olav og Elisabeth hadde tatt turen opp. Det satte vi pris på! Og ellers traff vi igjen mange kjente og kjære, noen for siste gang på hvertfall 5 måneder...

Lørdagen var det klart for den store shoppingdagen. Først måtte jeg selvfølgelig treffe litt folk, så startet med en tur ned til Mariell, min kjære tremenning. Deretter føk jeg videre på Peppez med YTS-jentene. Møtte mamsen, Line og Kristin på Lagunen, og senere kom pappa og kusine May Linn. Spiste pizza og handlet diverse som jeg måtte ha med til Nepal. Og kjøpte bursdagsgave til Jokke.

Lørdag kveld var det duket og klart for bursdagsfest for Jokkisen og Susanne. (21år og 18 år). Kvelden utartet seg fra gaver, til mat, til preiking, til lite søvn... Koste meg kjempemasse og digget å treffe så mange igjen før jeg drar!

Lørdag var det avskjedsfest/sølvbryllup hjemme hos oss. Fra 2-5 var heile familien samlet. Onkler, tanter, besteforeldre, søsken, kusiner, fetre og heile sulamitten. Det var kjekt at det kom så mange!
Jeg fikk uforventede gaver, kjempekoselig.
Line og Kristin hadde laget verdens beste bok til meg. Med bilder, hilsener av familie og venner, minner, aktiviteter, månedsrapporter, forventninger osv osv. Steikje fine gadine..
Av Mamma og Pappa fikk jeg videokamera. Helt sykt! Tusen takk azz. *Smask*
Da blir det garantert snurret film når jeg kommer hjemigjen ;)

Så var tiden i Bergen over, og det er en stund til neste gang jeg kommer tilbake dit. Men gleder meg allerede!! ;) og kommer til å savne alle der hjemme ufattelig mye. Håper det blir litt kontakt med mail, brev, internett, msn og tlf. Må holde kontakten vet dere !!

Sus og mej> party

Tilbake til GUS om kvelden, med litt blandede følelser.......

Lene 8 år

2006-10-20T13:34:00.000+02:00

Lenemoren fylte endelig 8 år.
Kjempedumt jeg ikke kunne være med å feire den med deg
og hjelpe til i bursdagen slik jeg pleier.

Gla i deg, snuppa mi.

Knuseklemmer fra kusine Hege

Hilde 19år!

2006-10-20T13:32:00.000+02:00

Grattis med dagen, Hildemor!
Håper du koste deg her på GUS.

Klemmer

Fellesskapskveld med Nepal ;) Joho! ;)

2006-10-20T13:17:00.000+02:00

Ja, da var det endelig vår tur til å ha fellesskapskveld.
Vi startet i gymsalen med noen tidige leker.
Deretter gikk vi inn i salongen, der vi hadde laget til Beat for Beat.
Meg og Karianne var programledere, og Sonja satt seg villig ned på pianoet å spilte de vakreste toner. Tok alt på sparket, men det gikk fint, vettu!

Så spiste vi kake og drakk saft, og hadde en liten preikepause.
Deretter sa vi noen ord om GUS-folkene, før vi la i vei på bønnesti.
Det innebar at vi måtte ut i mørket, og ut på den sølete stien. Vi satt opp lys og ulike poster som vi skulle følge, og tilslutt endte vi opp i salongen igjen. Der hadde vi lovsang som en avslutning på kvelden.

Tur!

2006-10-18T13:01:00.001+02:00

Malene, Hild Eirin,
Hilde Marie

På en helt allminnelig søndag, la vi 4 jenter i vei på tur. Litt trim må en få vettu!
Malene, Hild Eirin, Hilde Marie og meg.
Vi gikk og vi gikk og vi gikk. Tilslutt kom vi langt inn i en stor skog, og det ble tettere og tettere, og nesten litt skummelt. Så vi bestemte oss raskt for å snu...

Da vi kom ned igjen på stien var det klar for litt lunch. Vi fant oss et koselig sted og nøt det fine været og maten. Preiket og preiket. Da vi var ferdig å spise, skulle Malene kaste bananskallet sitt ut i skogen, siden det likevel kom til å råtne. Slik endte det da...

Så gikk vi en omvei tilbake til Gus, bare for å få en enda lengre tur! Og der traff vi en annen gjeng som også hadde vært på tur.

Den sportye gjengen

Fellesskapskveld med Ecuador

2006-10-18T13:01:00.000+02:00

På grunn av dårlig vær, måtte den uvanlige naturstien legges inn under tak. Det ble etter hvert svært underholdende, og vi fikk prøvd oss på litt av hvert.

Det var poster med fleip og fakta om teamet, kanelspising, spørsmål fra Bibelen, om å gjøre å lage den mest oppsiktsvekkende frisyren og mye, mye mer. Sistnevnte førte til at Hildegunn, læreren vår, klippet ivrig av alt håret på den ene siden av Andrè sitt hode.

Trygve og Andrè digger
marmeladesyltetøy Alle lagene stod på, og innsatsen var fantastisk. Maliteamet stakk til slutt av med seieren. Nepal vant smiske-oppgaven, som varte under hele kvelden.

Vi avsluttet kvelden i salongen med lovsang og bønnevandring.

Oppgaveløsing på gangMarit, mej og SonjaNy hårmote?!?

Ojojoj...

2006-09-29T20:04:00.000+02:00

Jepp. Da har vi fått vite utreisedatoen til Nepal.
Vi reiser fra Gardermoen torsdag 26. oktober kl. 11. 00.
Skummelt!!!!
Gruer meg litt nå. Det nærmer jo seg tross alt.
Men heldigvis har jeg høstferie, det vil si at jeg blir i Bergen
fra 11-15 okt. Så da må alle holde av litt tid, slik at vi kan
treffes, for det er jo faktisk 5 måneder til vi treffes
igjen. Sykt, sykt...

Yes,yes. Så da vet dere det... Hjelpemegsjøl.....
No fikk eg kalde føtter her...
Må begynne å pakke. Crazy!!!

Ann Kristin 19 år

2006-09-29T19:17:00.000+02:00

Bursdagsprinsessen ;)
Grattis med dagen vennen.
Håper du koser deg her på GUS sammen med oss.
Takk for at vi har blitt så godt kjent. Det setter jeg stor pris på :)

Gla i deg allerede, og enda mer blir det nok sikkert også.

Knuseklemmer fra Hege

Bergenstur ;)

2006-09-29T19:09:00.000+02:00

Så var tiden endelig kommet da jeg skulle dra hjem til Bergen en tur.
Det var kjempekoselig å være tilbake til gode, gamle heimen.
Fredags ettermiddag landet jeg, så hadde mamma laget deilig Taco, og Kristin var kommet til oss også. Koselig å preike om alt mulig.
Senere på kvelden kom alle i familien bort og hilste på.
Å så måtte eg seff en tur på Yngres når eg endelig var hjemme. Så det var kjekt å være tilbake der.

Lørdag gikk med til Ikea-shopping med Mamma, Line og Kristin, og etter hert gikk jeg på Gospelnight i Fana Kirke. Deilig å se så mange ungdommer igjen. Line inviterte oss hjem til henne, så der gikk vi etter kirken. Og senere stakk jeg og Christian bort til Joachim og de. Spilte Kokelimonke og ellers pratet til langt ut på natten...

Søndag var det tid for å besøke Bestefar på sykehuset, og deretter besøkte jeg May Britt i den nye leiligheten. Fikk et så koselig kort av henne før eg dro igjen. thanks, snuppa!

Pita var neste på programmet, og så la vi i vei i bursdagsbesøk til May Linn. Og der måtte jeg ta farvel med hele slekten, før det bar tilbake til GUS igjen...

Ops, helgen gikk alt for fort!

Måtte seff treffe mine søte kusiner ;)

Susanne 18 år

2006-09-29T19:05:00.000+02:00

Da var endelig dagen du har ventet kjæmpelenge på kommet.
Synd vi ikke får være der med deg, nå som vi er her i Oslo, men
vi kommer sterkt tilbake i høstferien, på festen din.
Gleder meg allerede.

Kjempe glad i deg vennen min.
Du betyr masse for meg.

Stor Klem fra Hege ;)

Susanne og Doffa

Fellesskapskveld med Indiateamet

2006-09-29T18:34:00.000+02:00

På en helt allminnelig torsdag var det klart for fellesskapskveld. Denne gangen var det India som hadde ansvaret.

Kvelden startet med at teamene satt sammen i grupper, og den første leken var Miming :) Desverre ble det nok ingen førsteplass på Nepal nej...
Vi måtte trøste oss med litt salat og rundstykker!

Så bar det inn i gymsalen og enda flere leiker. Til slutt fikk vi utdelt hvert vårt ark med navnet vårt på, og da måtte vi sende det kortet rundt i ringen. Hver og en skulle få skrive sin hilsen til oss. Fint å ha å se tilbake på en gang du møter motgang...

Avsluttet med en åndelig del i salongen!

Elisabeth og Martin Goldsmith:
To misjonærer vi har hatt på besøk
en uke

Team Mali

Team Aserbajdsjan

Team Ecuador

Team Nepal!
Mitt team ;)

Bennie 17år

2006-09-29T18:32:00.000+02:00

Grattis med dagen, smootie!
Du får kose deg så best du kan i Bergen, selvom jeg ikke er der. He,he.
Kos deg med jentebesøket neste helg, så sees vi vel snart igjen.

Klemmer fra Hegemoren ;)

x-stk helg:)

2006-09-29T17:33:00.000+02:00

Fellessamling i klasserommet

Da var helgen kommet for at årets og fjorårets GUS-ere skulle møtes.
Vi startet med kveldsmat, og etterpå hadde x-stkerne bålsamling uten oss. Buhu ;(
Lørdag var igjen spising som var starten på dagen, og etterpå samles vi i klasserommet til fellessamling.
Utover dagen var det ulike teamsamlinger. Det innebar at vi som skal til Nepal, fikk møte de som hadde vært i Nepal i fjor, osv osv. Vi fikk se lysbilder, høre ulike historier og fikk mange gode tips med oss på veien.
Etter noe sånt gleder jeg meg enda mer til vi reiser ;)

Middagstid, og så brakte det løs med volleyballturnering. Og seff måtte det nye Nepal-teamet og det gamle Nepal-teamet være på lag !! Det endte med bronse for vår del, så den var vi fornøyd med :)

Lørdagskveld var det Latinokveld. Da hadde de dramastykke fra typisk ecuadoriansk buss og kirke, limbo-konkurrering måtte være med, før vi hadde noen fellesleker. Sosialkveld med chips og kos var en sukserik avslutning på kvelden.

Søndag sang skolekoret på Gudstjeneste i Hurdal Kirke, noe folk var meget fornøyde med. Og seff måtte vi avslutte x-stk-helgen med et godt måltid på GUS.

Fjorårets STK på bålsamling

I volleyball trengs det
heiagjeng

Sang med GUS-koret vårt
Abiel

Line 19år

2006-09-29T17:21:00.000+02:00

Ja da var det Line sin tur ;)
grattis azz
fullt kjør her med bursdager vettu.
Håper du har det bra hjemme.
Snakkes i helgen.

Klem fra Hegemoren

Mams og paps bursdag ;)

2006-09-29T17:18:00.000+02:00

Grattis med overstått begge to!
Kjempe glad i dere
Suss og klem fra meg ;)